Foto: Terje Dokken
Testament har ikke akkurat overøst det norske folk med konserter på de 31 årene de har eksistert. Torsdag møtte Oslo mannsterke opp for å få med seg den første hele Testament-konserten innendørs siden sommeren 2004.
Da var et glissent Rockefeller åstedet, uten gitarist Alex Skolnick i besetningen, men året etter var han tilbake. Merkelig nok skulle det gå nesten 13 år til før vi fikk se trekløveret Chuck Billy, Eric Peterson og Alex Skolnick headline i Oslo, bare et drøye halvår etter at de fikk 45 minutter på Øyafestivalen i 2017.
Men vi får ta supporten først. Denne anmelderen kom til Rockefeller rett før våre kanadiske helter i Annihilator gikk på scenen, men det hadde ikke bandets eget utstyr. Derfor ble det klassikere som King Of The Kill, Set The World On Fire, den slitesterke Alison Hell og avslutningslåten W.T.Y.D. på lånt utstyr. Annihilators hovedmann og ubestridte leder Jeff Waters var likevel i fyr og flamme, og leverte bunnsolid som alltid med et par nye låter fra fjorårets For The Demented i lista.
Tilbake til Testament, så er det 2016-albumet Brotherhood Of The Snake som fremdeles står på agendaen, deres 11. album. Derifra fikk vi både tittelsporet, den utsøkte Stronghold, Centuries Of Suffering og The Pale King fra et band på hugget. De relativt ferske Rise Up og More Than Meets The Eye fra de to foregående albumene ble også spilt tidlig før nostalgien skylte over publikum på Rockefeller.
Da snakker vi selvfølgelig om old school Bay Area thrash metal fra siste halvdel av 80-tallet i form av evigunge klassikere som Into The Pit og First Strike Is Deadly. De disket også opp med låter vi ikke har hørt på lenge, som Low og Electric Crown fra 90-tallet.
Bandet spilte tett og fint, og har en solid katalog å spille fra etter hvert. Et forseggjort scenedesign veide også opp, med en solid backdrop med det siste albumet som motiv, samt et par andre grimme rekvisitter for å fastsette det mørke og brutale uttrykket ytterligere.
Det som ødela flyten litt i en ellers prikkfri konsert var de individuelle soloene. Thrashsjangeren har heldigvis ikke blitt overøst med slike ting, der både Anthrax, Slayer og Megadeth holder seg for gode for sånt. Testament derimot, hadde alle sine fire instrumentalister i sving gjennom fire avdelinger i konserten. Først ut var Alex Skolnick, så Eric Peterson før vi også fikk trommesolo av Gene Hoglan. Man skulle kanskje tro det var over da, men nei da. Kl. 23.00 på en ukedag står man altså på Rockefeller og hører på en bass-solo, signert Steve DiGiorgio. Det ble i alle fall for denne anmelderen totalt verdiløst.
En gullrekke med 80-tallslåter til slutt veide litt opp igjen, for det var en fryd å høre en enkeltlåt fra hver av bandets fire første plater helt til slutt, inkludert Souls Of Black, The New Order, Practice What You Preach og avslutningslåten Over The Wall.
Et fullsatt Rockefeller ga nok mersmak for thrashlegendene, 31 år etter at de varmet opp for Anthrax på samme scene. Det gjorde det nok for publikum også.
Men soloinnslagene kan de gjerne pensjonere først som sist.
