Marlon Williams (27) fra New Zealand har fått kjempegod kritikk for sine to første album (2016 og 2018), og på et fullsatt Mono spilte han den første av to norske konserter i år (Den andre er på Øyafestivalen).

Han har en stemmeprakt som kan sammenlignes med Chris Isaak, Richard Hawley og Roy Orbison, og tekstene handler ofte om hjertesorg. Den vakre popmusikken hans beveger seg uanstrengt mellom folk, country, blues og jazz, ispedd 50-tallsrock med gitartwang.

Williams startet konserten alene på scenen med kassegitaren og brukte sin imponerende vibrato på When I Was A Young Girl fra debutalbumet. De fleste av de neste låtene var også ballader. Kanskje ble det i overkant mange, for de to han framførte sittende ved pianoet fikk ikke særlig respons. Men bandet hans var kjempebra og koret glimrende. Særlig vil jeg fremheve han som spilte både gitar, keyboards og litt fiolin. Og vi lo godt av Marlon Williams' vittigheter.



Konserten tok først fyr etter en halvtime. Vi fikk magiske versjoner av Can I Call You (med glimrende svarvokal av kompbandet), I'm Lost Without You (en hit med Billy Fury i 1965) og What's Chasing You. Nå hadde Williams byttet ut kassegitaren med elgitar, og vi fikk faktisk en gitarduell på Dark Child.

Så kom oppvarmingsartist Delaney Davidson på scenen. Han og Williams har nemlig en countryduo, Sad But True, og sammen sang de Bloodletter. Davidson spilte ellers gitar på flere av de påfølgende sangene. Vi fikk en smektende versjon av Barry Gibbs Carried Away - en sang som visstnok bare er utgitt av Olivia Newton-John (på et album i 1981) - og den frittstående singlen Vampire Again fra 2017.

Stemningen var stor under de to siste låtene før ekstranumrene: Nobody Gets What They Want Anymore, som gled sømløst over i tittelsangen på det nye albumet, Make Way For Love. Førstnevnte er på albumet en duett med ekskjæresten Aldous Harding. Men på turneen er det Williams' barndomskamerat og bassist, Ben Woolley, som står for kvinnestemmen.

Han avsluttet med Love Is A Terrible Thing, framført på piano og fiolin, og en herlig, langsom versjon av Screamin' Jay Hawkins' blueslåt Portrait of a Man, komplett med manisk latter og en tur blant publikum mens hans sang. Marlon Williams er nemlig både en stor entertainer, vokalist og låtskriver!

Foto: Julia Naglestad