Foto: Lars-Ove Håhjem
Publikumsmessig var det en stor kontrast mellom de som sto klare for å høre det danske bandet Lukas Graham i forhold til en liten time tidligere på kvelden da Gåte fullstendig filleristet Ålesund med sin fantastiske fremførelse. Nå var det derimot et stort flertall av yngre jenter (og gutter, samt noen mødre) som hylende var klar for dansk popmusikk. Det er sjelden undertegnede får med seg sånne ville tilstander.
Med andre ord var stemningen satt, i alle fallpublikumsmessig, og Lukas Graham begynte for øvrig også bra, der blant annet superhiten Mama Said kom tidlig i settet. Det var tid for fest, som det ble sagt fra scenen, og joda, det var svært så livlig hele veien, men uten at man (jeg) ble helt overbevist.
For selv om bandet spilte bra og frontmann Lukas Forchhammer ga alt han kunne, der han blant annet måtte for første gang gå over til å prate engelsk på en konsert i Skandinavia i stedet for dansk for å få ordentlig respons tilbake, så føltes det likevel litt tilgjort og etter hvert også litt masete og Lukas Graham klarte ikke lenger å holde på min oppmerksomhet. Dog vil jubelbrølet som kom da første tone fra 7 Years startet sitte igjen, og megahiten med over 850 millioner avspillinger på Spotify kom som siste låt før bandet gikk av scenen for første gang, men som eneste konsert denne kvelden kom Lukas Graham tilbake for å ta noen ekstranummer.
Det var ganske tydelig at flesteparten av de fremmøtte var i ekstase hele konserten gjennom og det var nok det viktigste for både publikum, band og festivalen, så får man heller se bort i fra en halvgammel mann som undertegnede er, som får flere og flere små grå hår på hodet og som strengt tatt fortsatt var i limbo av konserten rett før denne her.
