Foto: Terje Dokken
Inn i mellom Ozzy Osbourne (onsdag) og Helloween (fredag) følte kanskje ikke Alice In Chains seg helt hjemme på plakaten til Tons Of Rock, men publikummet i Halden tok vel i mot 90-tallsheltene fra Seattle torsdag.
De har ikke for vane å frekventere norske scener for mye, og årets besøk kommer hele åtte år etter de spilte på Koengen i Bergen og på Sentrum Scene i Oslo. Senere i år er imidlertid bandets sjette fullengder klar, men det var de gode gamle låtene som ikke uventet fikk henda i været på Fredriksten Festning i kveldinga torsdag.
Trekløveret fra Dirt; Rain When I Die, Them Bones og Dam That River ble åpningen, før vi fikk den litt nyere Check My Brain. Det låt kuler og krutt, men med sine mer introverte scenepersonligheter er det vanskelig for 90-tallsbandene å lage like mye bølger som ekstroverte Ozzy gjorde dagen i forveien, og Helloween antatt gjør når de avslutter på hovedscenen fredag.
Man skal uansett ikke ta i fra Alice In Chains den posisjonen de har i rockehistorien, og blant de andre grungekollegene fra Seattle er kanskje Alice In Chains og Jerry Cantrell de som har de grimmeste gitarriffene; spesielt Again fra den mørkeste platen de ga ut på 1990-tallet; den selvtitulerte Alice In Chains fra 1995.
Det kom ikke noe mellom 1995 og 2010 fra bandet, men når man hører på hele katalogen i etterkant, er det ingen markant endring i verken sound eller låtskriveregenskaper mellom We Die Young, Bleed The Freak og It Ain’t Like That (alle fra 1990-platen Facelift) til Hollow og Stone fra deres hittil siste plate The Devil Put Dinosaurs Here fra 2013. Vel og merke selv om de også byttet vokalist fra Layne Staley (døde i 2002) til William DuVall (med fra 2005).
I 2018 hører alle fra både 70-, 80-, og 90-tallsrocken under paraplyen ”Classic Rock”, og det ble nok av nostalgi fra hovedscenen på Tons Of Rock frem til Would? og Rooster tonet ut etter et 16 låter sterkt sett på 75 minutter fra den blytunge kvartetten.
Inkludert der var den nye låten The One You Know som også beviste at Alice In Chains ikke driver med nybrottsarbeid når de skriver nye låter.
Og bra er jo det.
