Foto: Per Arne Larsen


Noe av det beste å dra på festival er muligheten for å oppdage artister man aldri ellers ville fått med seg. Hvordan jeg har klart å unngå å oppdage gøteborgsbandet Franska Trion som etter hele åtte album har opparbeidet seg kultstatus og et hengivent publikum er for meg en gåte, men takket være denne glimrende Bukta-bookingen er nå denne fadesen ordnet opp i.

Trioen består av pianist, poet og sanger Matti Ollikainen, Viktor Turegård på kontrabass og Thommy Larsson på slagverk. Oppsettet kan få en til å tro at dette er en jazz-trio og Ollikainen hadde sklidd rett inn i miljøet på en Stockholms-jazzklubb på 60-tallet i sin sorte dress, komplett med spisse lakksko og høyhalset genser. Bassisten og trommisen har derimot helt klart aldri satt sine føtter nær en jazzklubb. Spesielt trommis Thommy Larsson som ser litt ut som en blanding av Mikkey Dee i Mötorhead og Karlsson på taket og gir alt gjennom hele konserten. Han får også den utakknemlige oppgaven å holde showet gående når både keyboard og mikrofon mister lyden midt i konserten. "Trommesolo!" ropes det fra publikum, men en lydtekniker ordner opp før det blir nødvendig å gå så langt.

Det viser seg raskt at dette til tider er mer rocka enn det meste av det som ellers foregår på festivalområdet. Poeten Ollikainen vrenger sjela og spytter ut sin frustrasjon. Tekster om spriten, gud, blod, jord, døden, kvinner og kjærlighetssorg leveres med en innlevelse så voldsom at man frykter at biter av den levra som alt dette åpenbart kommer rett fra skal følge med ut. Publikum i Paradisbukta kan ikke unngå å la seg sjarmere av energien og lar seg villig rive med og bryter stadig ut i jubel og applaus.

Mye av repertoaret kommer fra plata Los Angeles som kom ut i fjor. Takket været den plata har Franska Trion ifølge dem selv doblet antall lyttere på Spotify og det kan man godt forstå. Den ene knallsterke låten følger den andre og tekstene er virkelig et kapittel for seg selv. Til og med president Kekkonen stikker innom og avslører tekstforfatterens finske opphav. Settet avsluttes med knall-låta Tillbaka i grått fra Som ett spjut genom dagarna og et ellevilt publikum vil ha mer. Det vil jeg også.