Foto: Per Arne Larsen


Det har blitt så populært å framføre hele album live. Bare her på Buktafestivalen har vi sett to døme på det. Først ved Television og Marquee Moon. Nå er det Bel Canto som hiver seg på denne trenden, ved å framføre hele Shimmering Warm and Bright fra 1992. Ikke noe dumt valg det, siden det antagelig er den beste plata til Bel Canto, og helt sikkert den plata som kunne vise til den største kommersielle suksessen. Tittellåten er nok den låten folk flest kjenner til og som fikk en hit-status.

Og vi må kommentere lyden igjen: Den er rett og slett fantastisk! Et veldig bra utgangspunkt for en bra konsert generelt, men kanskje spesielt med Bel Canto, fordi musikken inneholder så mange detaljer og finurligheter som er viktig for helheten.

I motsetning til Television, følger Bel Canto låtrekkefølgen slavisk. Før Summer kommenterer Anneli at grunnen til at det har sluttet å regne er nettopp fordi de skal fremføre Summer. «Do we all believe in endless summers/Do we all believe in summer?”, spør Anneli. Sommer hele året hadde vært fint det, Anneli, men vi får vel nøye oss med noen soldager i ny og ne.

Anneli synger like bra som i velmaktsdagene på 90-tallet, Nils Johansen trakterer keyboard, fløyte og ymse gitarer. Så har de med seg en ekstra vokalist i tillegg til perkusjonist og keyboardist. Da undertegnede så Bel Canto på Øyafestivalen i fjor, syntes jeg de gjorde en helt grei figur, men ikke noe mer. Denne gangen syns jeg de får atskillig mer ut av konserten. Det er vakkert, det er svevende og drømmende. Vi går ikke glipp av noen detaljer i lydbildet.

Før Shimmering Warm and Bright sier Anneli at de nå har kommet til side B på plata. Når folk skjønner hvilken sang som kommer, koker det i publikumsmassen. Folk synger med på refrenget, klapper og hopper. Anneli synger, smiler og danser og ser ut til å kose seg på hjemmebane. Etterpå innrømmer Anneli at de hadde glemt en liten sak før de var ferdige med side A. Den lille saken var altså Shimmering Warm and Bright.

Side B står ikke noe tilbake for side A, og Anneli, Nils og bandet tar oss videre i Bel Canto sitt fascinerende tekst- og lydlandskap. På Spiderdust får Anneli vist hvilken glimrende vokalist hun er. Her får hun virkelig brukt hele stemmeregisteret, og låten avsluttes med et realt stammehyl.

Den siste låten på plata er Mornixuur. «We are descendants of love”, synger Anneli, og med det toner albumet Shimmering Warm and Bright ut. Så viser det seg at Bel Canto har et lite ekstranummer på lager. Artig nok er det en låt fra den første plata til bandet, Agassis. Det er vel ikke feil å påstå at denne låten er inspirert av Cocteau Twins. Ingen dårlige forbilder det!

Ikke vet jeg hvilke planer Nils og Anneli har for Bel Canto framover, men skal man dømme etter denne konserten, er det ingen grunn til at de ikke skal fortsette å produsere godlyd live så vel som på plate.