Foto: Fred-Stian Martila
Amanda Delara har foreløpig ikke utgitt noen album, men har gitt ut noen singler og EPer til strålende kritikker. Når hun kommer på scenen denne kvelden har hun med seg to unge kvinner på henholdsvis cello og fiolin.
Første låt ut er Grown Ups, som får et nydelig arrangement med strengene. Lyden på er stort sett god, men vokalen kunne dessverre vært tydeligere. Det er god plass rett foran scena, men folk står ganske tett videre bakover, og Delara får god applaus når låta er ferdig.
Når Delara spør «Hva skjer’a, Lillestrøm, er det noe liv her?» får hun god respons. Hun får folk til å være med på å øve til neste låt, og ber oss om «litt mer swag». Det tetter seg stadig til bakover, selv om det fortsatt er ganske romslig foran scenen, men stemningen er generelt meget god. Hun har publikum med seg, og lyden blir også stadig bedre.
Delara sier hun håper vi er klare for å bevege litt mer på kroppen, og setter i gang med Jimmy. Folk danser med, og stemningen er god. Nå sitter også lyden som den skal, og det er jubel og applaus etter låta. Amanda Delara kommuniserer godt med publikum gjennom konserten, og det er tydelig at hun danser og koser seg på scenen. Keep Your Dollars får stemningen enda høyere, og publikum klapper med, synger og danser.
Videre forteller Delara at hun har en låt som er ganske spesiell for seg, og introduserer oss til sin remix av Gunerius. Gunerius er egentlig en Karpe-låt, men Delara sin remix har ikke blitt dårligere mottatt, og publikum jubler når de skjønner hvilken låt vi skal få høre.
Strykerne bidrar til å lage nydelig arrangement av låtene, og skaper en helhet i det hele. Dirhamz er intet unntak, og stemninga er knallgod. Før vi får høre Generation peker Amanda Delara moren sin ut blant publikum, og forteller at låta er inspirert av moren hennes.
Siste låt ut denne konserten er We Don’t Run From Anyone, og når Delara gir seg er stemninga særdeles god – både på scenen og blant publikum.
