De dyktige musikerne i norske Dig Deeper legger ikke skjul på hvem og hva de er inspirert av - blant annet Neil Young, The War On Drugs, The Grateful Dead, americana, psykedelia og indierock. Live er kvartetten utvidet med opptil tre musikere. Medlemmene kommer fra Oslo og Bergen. De har gitt ut tre album siden debuten i 2012.

Det er en utakknemlig oppgave å være første artist på Øyafestivalen tidlig en regnfull onsdagsettermiddag, og det var ikke mer enn noen få hundre som samlet seg foran Vindfruen-scenen. Dig Deeper åpnet med ei låt som var The War On Drugs opp ad dage. Vokalen var for mikset for lavt i forhold til de tre elgitarene, og lydbildet var ikke behagelig i første halvdel av konserten.

Ingen låter ble introdusert av vokalist Einar Kaupang, men bandet fortsatte iallfall med April Haze (How You Spend Your Days) og den strålende balladen Don't Ask Too Much, som ble krydret med steelgitar og en lang gitarsolo. På Hey! ble Neil Young & Crazy Horse-inspirasjonen ekstra stor da vokalisten tok på seg en poncho. Crazy Horse-gitaristen kaller seg jo Poncho Sampedro, og en av Youngs beste låter heter jo Hey Hey My My.

Først på sjette låt, How Can I Be Certain, hørte vi noe til keyboardisten. Han spilte en lang intro til denne psykedeliske indierockeren, som var blant høydepunktene i den tre kvarter lange konserten. Dig Deeper avsluttet uten steelgitar og keyboards på ei lang låt som slektet en del på The Grateful Dead.

Foto: Helge Brekke