23 år gamle Phoebe Bridgers fra Los Angeles ble en kritikerfavoritt etter at debutalbumet Stranger in the Alps kom i fjor, og det at hun var en av de mest anbefalte artistene på Øya i år, gjorde at iallfall et halvt tusen samlet seg foran Hagen-scenen i gråværet.

Mange ble dessverre skuffet over liveframføringen av hennes vakre, lavmælte indiefolk. Hennes fire musikere manglet dynamikk, og det hele ble småkjedelig. Stemmen var det imidlertid ikke noe i veien med.

Åpningslåta Smoke Signals har en nydelig melodi som ble krydret med fine detaljer fra elgitaristen. Men denne og andre sanger ble ofte skjemmet av lydlekkasje fra rockebandet som spilte samtidig på Amfiet-scenen, samt publikums prating. Bridgers' musikk passet bedre på en klubb som Mono eller John Dee.

Funeral bygde seg fint opp til en tempoøkning mot slutten. På den fengende Georgia lagde gitaristen lyder som illuderte steelgitar. Et høydepunkt ble den flott oppbygde balladen Killer, som var hennes debutsingle da den ble utgitt i 2015 på Ryan Adams' label.

Sammen med trommisen (og ekskjæresten) Marshall Vore sang hun coverlåta Everything Is Free. Stemmene sto meget godt til hverandre, på samme måte som på originalen med Gillian Welch og David Rawlings fra 2001. Også den fengende poprocklåta Motion Sickness slo godt an blant publikum.

Phoebe Bridgers avsluttet med Scott Street, der gitaristens effekter sto i fin kontrast til hennes akustiske gitar. Det var en helt grei konsert der låtene helt klart kunne ha blitt framført bedre.

Foto: Ihne Pedersen