The Lemon Twigs fra Long Island ved New York City ledes av brødrene Brian og Michael D'Addario, som skriver og synger låtene. Men på deres første norgeskonsert manglet Michael! Brian ga oss ingen forklaring, og framførte både brorens og sine egne låter på en underholdende, teatralsk og tidvis hysterisk konsert på Hagen-scenen. Dessverre spilte Jenny Lewis samtidig, og mange valgte nok det trygge og kjente foran det uforutsigbare.

Den sminkede og spinkle Brian D'Addario var eneste gitarist, en god vokalist og sprettball på scenen (med flere splitthopp). Mange av de åtte låtene kommer ut om et par uker på The Lemon Twigs' tredje album. Jeg er usikker på hva den veldig fengende åpningslåta het, men den hadde et suverent elpianoriff av typen Supertramp var kjent for.

Den neste er allerede ute på single, Foolin' Around, som minner litt om Sparks. I det hele tatt er bandet veldig inspirert av 70-tallet og spesielt Queen, T. Rex, David Bowie, softrock og powerpop. Et av vår tids referansepunkter er Foxygen, som på samme scene for to år siden holdt en hysterisk konsert. Denne var klart bedre.

En annen ny sang het trolig This Is My Dream og bød på taktskifter og enda et herlig elpianoriff. Powerpopballaden As Long As We're Together ble spilt på en ekstra dramatisk måte. De to siste låtene gled etter min mening så mye ut i musikal-land at de ble slitsomme.

Det var ingen perfekt konsert, og bassen var høy, men de nye låtene tyder på at det kommende albumet er The Lemon Twigs' beste. Og det hele var meget uforutsigbart, underholdende og freskt.

Foto: Ihne Pedersen