Foto: Anne-Marie Forker

På dagen da Vindfruen endelig lever opp til navnet sitt, og Øya holder på å blåse bort, skal publikum bli servert en skikkelig klassiker. Bandet som har et for langt navn til å passe inn i tittelen her på Musikknyheter.no, …And You Will Know Us By The Trail of Dead, har kommet for å spille sitt første studioalbum Source Tags & Codes. Man visste hva som skal komme fra høyttalerne, men akkurat hvor lite engasjerende det skulle være, var nok ikke alle klar over.

Som på albumet, så bytter Jason Reece og Conrad Keely på vokalansvaret, og selv om sistnevnte i størst grad leder linja, er det ganske tydelig at Jason Reece er sterkere med både mikrofonen og med trommene. Med tanke på at albumet legger opp til at det skal byttes rundt mellom nesten hver låt, så er det vanskelig å virkelig la seg rive med, og det merkes at musikerne er for opptatt med logistikken til å virkelig kose seg på scenen. Det er i grunn knapt et snev av engasjement å spore, og bare bassisten med det fengende navnet Autry Fulbright II kan man si har levert godkjent hva kommer til entusiasme. Det tar seg riktignok litt opp underveis, men det blir aldri noe å skryte av. At den musikalske prestasjonen jevnt over er så som så bidrar heller ikke til å rette opp helthetsuttrykket.

…And You Will Know Us By The Trail of Dead vinner mye bare på at låtene som serveres er gode, og det er på ingen måte bekmørkt. Låter som Another Morning Stoner, Relative Ways og Will You Smile Again For Me som kommer etter at Source Tags & Codes er ferdig, er spesielt gode. Når bandet finner et godt driv låter er det riktig så trivelig, og avslutningen på konserten er ganske sterk. Dessverre er rutinepreget og den manglende entusiasmen mer bemerkelsesverdig enn musikken.