Foto: Maja Brenna

Med et debutalbum på vei, og kun en håndfull singler ute for massenes oppmerksomhet, sto Orions Belte på Hagescenen på Øyafestivalens siste dag. Med sin groovy, catchy og sjarmerende verdensmusikk, inspirert av blant annet Formel 1-løp og den franske rivieraen, så presenterer Orions Belte musikken sin på en flott, men litt vel stillferdig måte.

Som nevnt har ikke debutalbumet droppet enda, så store deler av publikum som har dukket opp foran Hagen har nok ikke særlig forhold til hva som er i vente. Samtidig var det nok en god idé å la Orions Belte spille såpass tidlig på dagen. Det er synlig at mange av festivaldeltakerne er slitne etter noen gode, men lange dager, og med en svært passelig sound, er Orions Belte på rett sted til rett tid.

Låtene som presenteres er jevnt over gode, og spesielt deres første singel Le Mans er en liten perle av en låt. Mange av låtene er fortsatt ikke utgitt, men ut ifra hva vi fikk høre her, så er det tydelig at albumet Mint er et å bite seg merke i.
Orions Belte gjør et godt inntrykk, og det er ingen tvil om at dette er ytterst dyktige musikere. De har mye å gå på hva gjelder presentasjon og show, og det er rom for flere gode låter, da det er noen partier som gjemmer seg litt bort og ikke er like spennende. Her er det selvsagt mulig jeg tar feil, og at låtene vokser ved gjentatte lytt, men det er vanskelig å si når dette var første møte med de fleste låtene som ble spilt.
Rent teknisk er det ikke særlig å sette fingeren på, men Orions Belte har fortsatt en del å gå på.