Foto: Aleksander Espelid



Den 55 år gamle popstjernen Morten Abel har hatt en opp- og ned-karriere de siste årene. Det er i år 21 år siden han gikk solo med Snowboy, forøvrig en karriere som eskalerte noe uventet i popularitet som forbigikk både Mods og The September When og som tok han som den første norske soloartisten til to utsolgte Oslo Spektrum i februar 2002.

Noen år etterpå kom nedturen med Some Of Us Will Make It, og så ble det stille. Både Mods- og The September When-gjenforeninger fulgte før han dukket opp i Hver Gang Vi Møtes og senere vendte tilbake til morsmålet på den Odd Nordstoga-produserte I Fullt Alvor fra 2015 etter at comeback-singelen Lost floppet stort et par år i forveien.

Tre år senere er det litt vanskelig å plassere han. Ute på scenene presenterer han hele Morten Abel-pakka fra solokarrieren, med fine låter som Evig din og Våkn opp fra årets Evig din-plate og den underholdende og catchy Annabelle fra I Fullt Alvor. I den nostalgiske avdelingen er vi tilbake til Lydia, Hard To Stay Awake, Tulipz, Died In Germany, You Are Beautiful og avslutningslåten I'll Come Back And Love You Forever fra perioden mellom 1997-2002.

Et smått identitetsforvirrende sett sånn sett, selv om et kapabelt band prøver å etablere en fellesnevner mellom det lett programmerte poputtrykket fra milleniumsskiftet til Abels kvikke visepop anno 2018.

Det tar også 5-6 låter før Abel åpner munnen mellom låtene, og det hele virker litt "enda en dag på kontoret", selv om han spretter rundt med sin sedvanlige scene-energi og sjarm. Stemningen stiger også etterhvert når Abel og bandet kjører noen innøvde scene-moves inkludert "fryse"- og slowmotion-sekvenser til lyden av en fantastisk karriere mellom 97-02 med låter som ikke var så langt borte som vi fryktet.

Morten Abel er fremdeles en vital popstjerne, til tross for at han er blitt godt voksen. Og etter at både Mods og The September When har lagt inn årene, antageligvis for godt denne gangen, hadde det vært fantastisk å få oppleve "hele" Morten Abel nå som han kanskje er inne i siste kapittel av sin snart 40 år lange karriere (første Mods-skiva kom i 1981 (!)).

Tore Tang kunne godt ha vært igjen hjemme, men flere oppgraderte Mods-låter kunne gått fint inn i det norske repertoaret sammen med de nyere låtene, samtidig som Cries Like A Baby, Can I Trust You?, Bullet Me og en funky og spretten 2018-utgave av Mortal hadde utgjort den "internasjonale" delen.

Dèt hadde vært kvelden sin det!