Foto: Terje Dokken

Det er mange meninger om Franz Ferdinands siste album Always Ascending, og onsdag kom de til Sentrum Scene for å skape om sitt mest programmerte og sterile album til konsertformatet.

Akkurat det gikk sånn passe, for det var ikke uventet det gode gamle stoffet som fikk gulvet til å gynge foran Alex Kapranos og resten av Glasgow-gjengen.

Det siste albumets tittelspor innledet kvelden, før de gikk over i Lazy Boy fra samme album. Stemningen var avmålt, til tross for at det var litt mer liv i låtene enn vi kjenner de fra platen.

Det ble imidlertid ikke en Franz Ferdinand-konsert slik vi kjenner den med allsang, henda i været og skikkelig god stemning før vi kom til Do You Want To og The Dark Of The Matinee - men så datt det igjen på den lett famlende låta de ikke har spilt på 8 år; Twilight Omens, og de to nye Lois Lane og Glimpse Of Love som strengt tatt ikke vil gå inn i historien som de beste FF-låtene akkurat.



Det ble mye opp og ned for Franz Ferdinand denne kvelden, og selv om Always Ascending har vært ute siden starten av februar, virker det ikke som den har funnet veien til de mange vorspiel, til radioen eller helt frem til folk flest.

Heldigvis for bandet, har aldri Take Me Out, Michael og ikke minst avslutningslåten This Fire forlatt festen - og det var det som reddet i alle fall deler av konserten på Sentrum Scene denne kvelden.

Men syv Always Ascending-låter var i drøyeste laget i en 17 låter lang konsert. Faktisk har de ikke spilt så få låter på en innendørs Oslo-konsert siden John Dee-konserten de hadde på debutplaten tilbake i 2004.

Det i seg selv var en av flere grunner til at man gikk litt likegyldig ut igjen til høsten etter at Franz Ferdinand egentlig ikke klarte å forlenge sommerstemningen litt til.