Mange faktorer bidro til at hans andre norgeskonsert ikke ble noen stor opplevelse: Et titalls trøndere insisterte på å prate under låtene gjennom hele konserten, backingbandet The Headliners og Joshua Hedley virket ikke samkjørte, stemmen var ikke på topp og det var en tabbe å begynne med en rekke ballader. Det var først på de fire siste låtene at publikum begynte å gi respons.

33-åringen fra Naples, Florida, ga ut det sterke debutalbumet Mr. Jukebox på Jack Whites Third Man Records i vår, og forventningene var store på et halvfullt Mono. Han lager tradisjonell countrymusikk med røtter i 50- og 60-tallets Nashville og gode tekster som inneholder mye tristesse. På scenen spiller han akustisk gitar og fele. Det ble altfor lite fele på denne konserten, der spesielt låtene han gjorde solo ble forstyrret av publikumsprat.

Han startet med Willie Nelsons blues/jazzklassiker Night Life og fortsatte med andre rolige låter fra albumet. Weird Thought Thinker hyller Willie, Waylon, Haggard, George Jones og andre storheter. Vi ble fortalt at These Walls og Let Them Talk henholdsvis handler om en by/person som ikke fins lenger.

Det ble en god del coverlåter også. What A Way To Live av Johnny Bush var den første med fele. Vi fikk sterke versjoner av David Houstons Livin' in a House full of Love og Vern Gosdins If You Wanna Do Me Wrong, Do It Right. Her spilte også backingbandet meget bra. De var elegant kledd i hvite skjorter og gammeldagse slips og inkluderte heldigvis en steelgitarist.

Ellers virket det som om de ikke var samkjørt med Hedley. Det oppsto lange pauser mellom låtene. Det kan forklares med at dette var første konsert på europaturneen. Hedley virket heller ikke opplagt, og klagde over manglende aircondition på hotellrommet. Stemmen hans var ikke like god som på albumet.

Men avslutningen av konserten var bra: I Never (Shed A Tear), Let's Take A Vacation og Mr. Jukebox. Og Joshua Hedley levde opp til sistnevnte kallenavn på ekstranumrene (som han framførte solo). Publikum fikk komme med ønsker, og han kvitterte med sanger av Keith Whitley og Guy Clark. Til slutt valgte han selv å synge Mickey Newburys Sweet Memories. Men alt i alt var folk mellomfornøyde etter konserten. Joshua Hedley kan så mye bedre.

Foto: Julia Naglestad