Foto: Therese C. Wangberg


La oss starte i andre enden for en gangs skyld. 10/10 kun og blankt fordi tidenes beste scandirock-band endelig har fått ut fingern og funnet sammen igjen. TRETTEN år! Det er nærmest utilgivelig. Hver gang en av låtene til Gluecifer har blitt spilt har man måttet kjenne litt på savnet og tomrommet som oppsto da de gikk av Sentrum Scene for så mange år siden. Det er ikke hver dag man stiller med 13 års forventninger til en ny konsert.

Danny Young kommer ut på scenen og begynner å tromme I Got A War. Han ser fantastisk ut der han sitter lyssatt bak trommene med pannebånd og langt hår. Inn kommer resten av bandet, med verdens sløyeste Biff Malibu i spissen, iført hvit dressjakke, som den rockens gentleman han er. Gud bedre han har vært savnet, og publikum jubler.

Var det dårlig lyd? Hvem vet? Allsangen fra publikum er total fra start til slutt, folk har hatt god tid på å lære seg tekstene. Selv de som roper ut at de var for unge, da Biff spurte om det var noen i salen som var på konserten for 13 år siden. Og folk har tatt turen fra både USA og Tyskland og diverse andre land for å få med seg kveldens begivenhet. Det er så god stemning at selv kompisen min, som kun liker prog (!) og til alt overmål bare er med fordi han tilfeldigvis fikk en billett (!!), og som heller aldri har sett Gluecifer live før (!!!), må innrømme at dette var i overkant tøft.



Uansett hvordan Gluecifer hadde valgt å sette sammen setlista, så ville det vært umulig å feile. Totalt 22 låter er valgt ut, og alt er like fett. Call From The Other Side er med, Shotgun Seat, og Evil Matcher. Høydepunktet (hvis det er mulig å ha et høydepunkt i høydepunktet) er Put me On A Plate og Here Come The Pigs. Folk danser og synger, selv oppe på sitteplassene på balkongen. Biff Malibu eier ikke bare hele salen, han eier hele verden. 13 år borte fra scenen har ikke satt et eneste spor på hverken mannen eller stemmen.

Kvelden avsluttes med 2 sett ekstranummer der aller siste sang ut erRockthrone, som om det overhodet skulle være noen tvil om hvem den tilhører.

Det er to ting som trekker ned på en kveld som dette;
Det ene er at etter disse utsolgte konsertene, har ikke bandet lagt noen flere planer om comeback. Men her må man da for svarte svingende klare å ta seg sammen! Hvis ikke denne totalt fantastiske kvelden er et lysende eksempel på at Biff Malibu og Gluecifer fortjener sin tid tilbake i spotlighten, så er ingenting det. Nytt låtmateriale er nærmest et folkekrav.

Og den andre tingen som trekker ned? Jeg mangler billett til de resterende kveldene.

Oppdatert! Gluecifer bekreftet til festival i 2019!