Den nye festivalen Interstate Oslo Americana Weekend 19 så ut som en suksess allerede på åpningskonserten med Trond Svendsen & Tuxedo. Og da The Northern Belle spilte ved åttetida, var flere hundre til stede.

De stilte med full besetning, hvilket betyr sju musikere, hvorav opptil fem korer og opptil fire spiller gitar. I spissen står den sprudlende og alltid smilende låtskriveren og hovedvokalisten Stine Andreassen. De har utgitt to studioalbum og et livealbum siden 2015, og i deres timelange sett spilte de mest fra det nyeste, Blinding Blue Neon fra i fjor.

Det unike med bandet er at Johanne Flottorp spiller hardingfele, i tillegg til flatfele. Og på rundt halvparten av låtene byttet Bjørnar Ekse Brandseth ut elgitaren med steelgitar. Likevel er det mye pop og folk i musikken deres.

The Northern Belle åpnet friskt med den fengende Pink Skies, som er inspirert av lange kjøreturer i USA. Feedback og for høy kassegitarlyd ødela delvis de to neste låtene. Men lydbildet bedret seg fra og med Annabeth, om da Stine som attenåring reiste til Sør-Amerika.

Så fulgte en rekke ballader som ble forstyrret av publikumsprat for de som sto langt bak. Men nær scenen kunne vi nyte steelgitar, vidunderlige vokalharmonier og soloer på både flatfele og hardingfele. Jeg likte spesielt da Flottorp plukket på hardingfelestrengene, og da korist/gitarist Marie Tveiten fylte henne ut med sin fele på All The Tears I Cried.

The Northern Belle avsluttet med noen feiende flotte og fengende sanger der Stine til og med tok noen dansetrinn: What I've Heard (inspirert av Shania Twain), den Fleetwood Mac-inspirerte radiohiten You're Gonna Leave og ei helt ny låt med arbeidstittel Gemini som var rocka og glimrende.

Foto: Julia Marie Naglestad