Foto: Ådne Evjen

I programmet til Trondheim Calling er Killdøden omtalt som «Grand Prix-punk». Dette høres jo i utgangspunktet ut som en litt forstyrret sjanger, men det skulle vise seg å være en riktig så morsom og appetittvekkende cocktail.

Killdøden består av to svenske menn og ei norsk (trøndersk) dame. Ingvill Bagøien Hustad spiller på en Korg pluss en liten Yamaha-synth. Vokalen hennes er alt fra melodiøs til sterk og aggressiv punka. Bassist Erik Ossian Hansson spiller punkebassgitar and then some. Han spiller gjerne kjappe melodilinjer og ikke bare komp. I tillegg synger han. Det er knalltøft! Gustav Erlandsson Holmqvist spiller trommer og bidrar på sang.

De spiller kjapp, humoristisk og tongue-in-cheek-politisk ska/punk/new wave. Med låter som Pengar och jobb, Maxa din glad og Obama, sjarmerer de publikum som står som sild i tønne på utestedet Moskus. Det er tett, svett, og skikkelig energisk klubbstemning i det lille lokalet.

Nå fikk jeg ikke med meg alt av tekstlige finurligheter, men tar med deres hyllest av Barack Obama: «Obama va så jävla bra, Obama va så jävla bra! /Alt han gjorde va så jävla smart!». Man trenger ikke å gjøre det vanskeligere enn som så.



Publikum fikk til og med et ekstranummer og var fremdeles sultne på mer. Jeg er litt usikker på hvor bra Killdøden fungerer på plate, men live er de en fantastisk morsom og energisk gjeng som undertegnede gjerne ser og hører igjen. Tommel opp for svensk-norsk forbrødring!


Facebook-siden til Killdøden