Foto: Stian Schløsser Møller

«Det e så sykt godt å se dere, og æ e sinnsykt glad for å ha med vennan mine!», utbryter Erlend Ropstad i ren glede over å være i gang med turnéen sin. Starten på turnéen foregår på Rockefeller, og det er smekkfullt av folk i lokalet, både nede på golvet og oppe på galleriet. Vennene hans er bandet, som består av Gunnar Sæter på trommer, Julie Falkevik på keys, Mattias Hellberg på gitar og Per Jørgensen Tobro på bass.

Som seg hør og bør starter Ropstad og co med å spille åpningslåten Når alt har ordna seg fra den massivt kritikerroste sisteplata. Tunge trommeslag dundrer i gang, før gitarene, bassen og keyboardet faller inn. Det tar ikke lang tid før publikum er med på notene.

Det drar over i den lett dystre Menneske, kjære menneske hvor det enkle, men meget effektfulle pianotemaet ligger under, og forvrengte gitarer skaper en foruroligende stemning. «Vi har ikke lært noen ting», er det dystopiske temaet her. En annen låt i samme tekstlige gate, er Vi henter de om natta. Det er en hjerteskjærende låt hvor Ropstad lett resignert ytrer at «det er så umoderne å være menneske».

Ropstad har tatt med flere låter fra tidligere album, sånn som tittellåten fra albumet Her om natta. En låt som får tankene over på Ulf Lundell, en låt som passer perfekt inn i det som Ropstad og bandet har bestemt skal bli et tøffere live-uttrykk. For det er et tøffere og mer rocka uttrykk de har live nå enn for ett år siden da undertegnede så dem sist.

Bandet dundrer videre, her er det ikke tid til å skrubbe. Vi får Det store blå, Exit the dragon, og vi får selvsagt Natta som er over nå. Sistnevnte får publikum til å hoppe opp og ned, og dette er enda en låt som kommer til å skrives inn i norsk rockhistorie.



Så er det godt at Ropstad har låter som er med på å roe ned litt mellom slagene. Låter som Folk spør meg om deg og Før det er for sent bidrar til det.

Som ekstranummer kjører først han og bandet Som om jeg nesten ikke fins og tittellåten fra Brenn siste brevet, før Ropstad avslutter alene med tristvakre Du hang med ei stund. Publikum hang med til det siste, og stemningen var god hele veien. Skal man være bittelitt kritisk, var lyden litt metallisk i enkelte partier, men det blir småpirk. Ropstad og bandet gir 100%, og spillegleden lyser av dem. Det er helt tydelig at de er nærmest desperate etter å komme i gang med turnéen.

«Du ved at æ kan vente», synger Ropstad, men ventetiden er over nå, for Ropstad er godkjent og inkludert av den store publikumshopen. Hvis vi forestiller oss et fiktivt Mt. Rushmore for norske musikere, ville definitivt Erlend Ropstad vært en av dem som var hogd i stein der.

Settliste

Hjemmesiden til Ropstad

Les vår anmeldelse av Brenn siste brevet her