Foto: Ådne Evjen

«Det va tidlig å sprætt champagnen!», utbryter Erling Ramskjell rett før konserten på Antikvariatet i Trondheim skal starte. Kommentaren kommer etter at en kork går i været med et «plopp» bak bardisken. Kommentaren er bare ett eksempel på den impulsive, lune og lett sjølironiske tonen som Ramskjell bruker for å kommunisere med publikum.

Atmosfæren i lokalet ligger godt til rette for musikken Ramskjell framfører. Det er bare lyden av stemmen hans og den akustiske gitaren som fyller det trivelige «biblioteket» ved Nidelven i en drøy time denne lørdagskvelden. Hyllene rundt er fylt med bøker, lyset er dempet og det er stearinlys på de små bordene.

Erling Ramskjell er en interessant poet og låtskriver. Tekstene er av det filosofiske slaget, og bruken av gode metaforer og interessante nyord er fremtredende i Ramskjell sitt lyriske univers. Over en sterk og tydelig vokal spiller Ramskjell gitar. Noen ganger er det vart og velklingende fingerspill, andre ganger er det mer rytmisk og sterkt. Begge deler fungerer bra, og jeg vil tro vekslingen er gjort bevisst for å skape dynamikk i settet.

I Gammelt Regn synger Ramskjell om det litt nytteløse i det å tviholde på ting som har vært: «Bi ikke våt av gammelt regn, bi ikke varm av gammel sol/Og vi får væl leit tel vi finn det vi træng.» Låten er fra albumet Endetidsbilda (2016). Han følger opp med låten …vi får vel se på det fra det siste albumet (Kaospraksis) sitt. Egentlig en duett, men denne gangen synger han den uten Ingeborg Oktober.

Låten Minefeltdanser er et godt eksempel på metaforbruken til Ramskjell. Å danse i livets mange minefelt høres skummelt ut, men det er vel noe vi alle gjør i mer eller mindre grad.

Erling Ramskjell har nylig lagd en låt til kortfilmen "Tander" som er regissert av Hedda Bremseth. Låten heter Oss, og teksten går sånn: «Frelse e førr de som trur, stillheit e førr de som veit/Føl du de ensom og aleine når du e med me?».



Han drar også noen låter fra katalogen til bandet Likholmen. Han spiller og synger der sjøl, men referer litt spøkefullt til disse låtene som «coverlåter». Ellers kan han fortelle at han ble fornøyd da låten Karaljeva ble merket «explicit», fordi det er godt for kredibiliteten og for det rocka imaget. Han tuller stadig litt med rocke-mytene, noe som får publikum til å humre og le.

Etter 12 låter går Erling backstage, dvs inn på lagerrommet til Antikvariatet. Det er så lite glamorøst som det kan bli, men det passer veldig godt med Ramskjell sin framtoning og det faktum at han bryr seg minimalt om staffasje og glamour. Han blir klappet inn igjen fra lagerrommet og gir oss to ekstranummer. Det første ekstranummeret er La de gamle drømman dø. Et refreng han utilslørt innrømmer å ha stjålet fra "Lilla Stjärna" av den svenske forfatteren John Ajvide Lindqvist. Det passer jo bra, siden vi er omgitt av bøker. Den siste låten han gir oss er Etter stormen, som han bl.a. har spilt i begravelser.

Så avslutter han lett spøkefullt med å si at vi nå kan gå ut og drikke sprit eller sloss, eller hva som enn måtte være den lokale skikken. Jeg tror ikke så mange får lyst til å sloss etter å ha overvært konserten med Erling Ramskjell. Man blir ikke aggressiv av verken musikk eller tekst, snarere får man mer lyst til å bruke tida til å filosofere over meningen med livet, kaosteori/kaospraksis og døden som en morsom metafor.


Sånn ser den videre turnéplanen til Erling Ramskjell ut:
28.02 Kristiansand Kunsthall, Kristiansand
01.03 Folque, Skien m/ Tor Ærlig
02.03 Wrightgaarden m/ Tor Ærlig
14.03 Rebell, Rognan
15.03 Dama Di, Bodø
+ flere datoer i mars -> kommer

Hjemmesiden til Erling Ramskjell