Foto: Anne-Marie Forker

Trinidad og Tobagos fremste popstjerne Billy Ocean fylte 69 år for noen måneder siden, og de største hitene hans har rundt 30 år på baken og vel så det.

Det betyr slettes ikke at de er glemt, og det var et godt oppfylt, om enn sittende, Sentrum Scene som tok i mot den gamle 80-tallslegenden tirsdag kveld.

Uten å ha statistikken helt i ryggen, så har det vel ikke vært noen helaftens Billy Ocean-konserter på norsk jord noensinne – og således ble denne vinterkvelden i Oslo en historisk aften også.

Vinter til tross, innenfor Sentrum Scenes fire vegger var det sommerstemning. Helt fra 69-åringen gikk på til Are You Ready og Pressure med elegante dancemoves og et glis som avdekket en perlerad som glinset helt tilbake til bakerste rad på galleriet, til han gikk i garderoben 90 minutter senere.

Det er så absolutt ingen stakkarslig forestilling godeste Leslie Sebastian Charles, aka Billy Ocean reiser rundt med. Et kompetent band tok vare på de gamle hitene så godt de kunne, og feststemningen steg etter hvert som Billy Ocean klatret seg oppover hitlisteplasseringene. For her var det jo selvfølgelig ikke snakk om å brenne av de største for tidlig.



Både lydmannen og bandet hadde skrudd/spilt seg inn da vi kom til Nights (Feel Like Getting Down), og da Love Really Hurts Without You kom et par nummer senere var festen et faktum med solid allsang, smittende refreng og en hovedperson i lett og ledig positur. Stemmen hans var også helt grei med tanke på at den kommer fra en 69 år gammel hals, og toneartene var heller ikke justert helt ned i kjelleren slik mange andre godt voksne vokalister gjør om dagen (hører du, Fish?).

Ballader var det også nok av, der The Colour Of Love og Suddenly ble best mottatt. Mot slutten ble ikke uventet tempoet og hitmaterialet spisset ytterligere. Den alt for raske og noe rotete Loverboy ble en skikkelig nedtur, men vår mann tok det igjen på en frisk Get Outta My Dreams, Get Into My Car og ikke minst The Jewel Of The Nile-hiten When The Going Gets Tough, The Tough Get Going. Da manglet vi bare Michael Douglas, Kathleen Turner og Danny De Vito i korrekka – ellers var vi der, med saxofonsolo og hele pakka.

Da klokken tikket mot 90 minutters spilletid og vi hadde fått de hitene vi kom for, gikk Ocean av scenen for så å komme tilbake og ta våren litt på forskudd sammen med et dansende og festpreget publikum med Caribbean Queen (No More Love On The Run).

Det avsluttet en sjarmfull hitparade fra en gammel helt som ikke var helt på høyden stemmemessig, men som tok det igjen på det meste annet.

Mer kan vi ikke vente, egentlig.