Foto: Terje Dokken

Drøye 44 år etter at Michael Rutherford sto på scenen i Ekeberghallen under totalgjennomgangen av The Lamb Lies Down On Broadway med Genesis i februar 1975, er det nok en gang Mike & The Mechanics som gjelder når legenden er ute på tur.

I Norge var de ikke før i 2015, og det var såpass trivelig at de valgte å ta nok en tur denne våren. Ca. 1000 publikummere synes det var en god idé, og med det var stemningen satt på et sommervarmt Rockefeller.



Dagens mekanikere er en erfaren gjeng, selv om ingen av de kan vise til en så fyldig CV og tilsvarende innbringende karriere som bandets gründer Mr. Rutherford. Og ved siden av han selv, er det kun bassist og gitarist Anthony Drennan som deler Genesis-alibiet sammen med Rutherford. Om enn noe tynt; men Drennan erstattet i alle fall Daryl Sturmer i Genesis sitt liveband da Phil Collins forsvant ut av den gamle storheten på midten av 90-tallet, og Ray Wilson kom inn. Men Calling All Stations ble ikke noen storsuksess, og solgte til et halvfullt Spektrum våren 1998 der Rutherford og Drennan sto side om side.

Mike & The Mechanics har for øvrig pågått av og på siden 1985, og det har også blitt noen hits etter hvert som flere av oss kjenner fra radiostasjoner som fremdeles serverer den godt voksne popen. På Rockefeller fikk vi de alle sammen, ikke uventet. Silent Running og The Living Years er gode minner fra 80-tallet, mens Word Of Mouth og Get Up er det samme fra tidlig 90-tall. Plystrehiten Over My Shoulder har nok flere av oss et litt mer ambivalent forhold til, selv om den også ble en megahit på midten av 90-tallet.



For Genesis-fansen ble det også noen små drypp, drøye to uker før Steve Hackett skal spille hele Selling England By The Pound på Sentrum Scene. Men denne kvelden ble det med radiohitene Land Of Confusion , Follow You Follow Me (i akustisk versjon) og I Can’t Dance som både band og vokalist Tim Howar løste godt.

Mechanics anno 2019 inneholder et solid lag av musikanter, og ikke minst frontfigurer. Andrew Roachford og Tim Howar er dagens vokalister; Roachford med sin dype, sjelfulle og raspende stemme som ga The Living Years en prikkfri behandling, og scenens mest energiske mann Tim Howar som tok seg av blant andre Get Up , All I Need Is A Miracle og avslutningen Word Of Mouth med stor bravur.



Det ble en feelgood-kveld på Rockefeller denne dagen, som den siste av 50 konserter bandet gjør denne våren i forbindelse med utgivelsen Out Of The Blue som inneholder nye versjoner av gamle hits, samt tre nye låter.

«50 shows, still smiling», sa Mike Rutherford innledningsvis, og smilene holdt seg gjennom 100 minutter. Det gjorde de hos publikum også, som fikk en godt levert gjennomgang av 34 år med lettfattelig pop.