Foto: Aleksander Espelid

Bob har over 25 års fartstid og er kjent for å være et godt liveband som sprer glede. Det er ikke så mange som har møtt opp på Rockefeller for å se svenskene dagen før nasjonaldagen vår. Det er kanskje 500 i salen, noe som er mer enn det er plass til på John Dee som de i utgangspunktet var booket til. Stemningen er god allerede før de går på. Mye på grunn det livlige, plateaktuelle oppvarmingsbandet Spielbergs.

Sjangeroverskridende og fjasete

Bandet går på scenen til en snodig pling plong intro. Vokalist Thomas Öberg har på seg et munkelignede plagg når de starter konserten med tittellåta fra deres nye plate. 0-100er en livlig låt med plystring og gitarriff. Det er også plass en typisk Bob Hundsk vindskeiv synth. For å få med seg publikum, drar Öberg frem et lite, oransje trafikkjegle og bruker det som megafon, før han setter den på hodet. Det er ganske fornøyelig å se han hoppe rundt på scenen med trafikkjeglehatt mens han synger «Jag är en idiot» på Mer än så kan ingen bli. Bob Hund driver ikke bare med fjas på låta. Den drives fremover vekslende gitarriff fra de to gitaristene.

Bob Hund er sjeldent mer pop i uttrykket enn på Hjärtskärande Rätt. Låta har også blitt gitt ut som en duett med bergenske Silja Sol. Den vokalhjelpen kunne nok vært greit, for Öberg har noen sure toner i toppene. De oppfordrer til allsang, med en ganske laber respons. Det svinger av Harduingetmankandansatil?. Öberg shower villt, mens resten av bandet står rett opp og ned. Der vokalisten er mer show enn presisjon, er resten av gutta det motsatte. På Många Bållar I Luften får bassisten skinne. Et bassriff driver låta, mens lydbildet krydres med finurlige synthlyder og gitarriff. Bandet får med seg publikum på allsang og klapping i flamencotakt. Stemningen blir virkelig høy under Nu Är Det Vel Revolution På Gång?. Publikum synger spontant med på allsang. Låta er en alle her kan og liker, noe som viser seg på stemningen. En gal Öberg i bar overkropp drar med seg salen på konsertens høydepunkt.

Bandet roer det kraftig ned på Blommor På Brinnande Fartyg. Den i utgangspunktet rolige balladen fremstår som en kontrast til resten av konserten, før det blir progressivt mer trøkk i låta. Med Tinnitus I Hjärtat og Vi Är Så Lykkliga Som Bara Olyckliga Människor Kan Bli veksler bandet nok en gang fra livlig rock til ballade. De avslutter hovedsettet med en skikkelig utblåsning. Rockabilligt starter med latter og fjas, men etterhvert er det fullt øs fra bandet mens Öberg skriker ut til publikum gjennom en trafikkjegle. Publikum er helt med og maser på mer.

Ujevne ekstralåter

Bob Hund kommer fort på igjen for å satse Allt På Ett Kort. Låta har herlige gitarriff, men er mer skranglete og punkete i uttrykket. Der er kanskje mindre tilgjengelig enn nyere låter fra bandet. En melankolsk og relativt rolig Festen Är Över lever heldigvis ikke opp til tittelen. Det blir full fart igjen med den spretne og meget fengende Tralala Lilla Molntuss, Kom Hit Skall Du Få En Puss. Selv om de går av scenen etter låta, har de et par låter på lager.

Ett Fall & En Lösning er en litt hardere versjon av Pere Ubus indieklassiker Final Solution. Låta er en av de som holder oppe et potensielt endeløst driv. De er mye støy og galskap, men de holder trøkket oppe. Dessverre avslutter de ikke her. Vårt Lilla Hørn Av Er Värld er en trivelig poplåt, men som avslutning blir den for enkel og repeterende. Thomas Öberg gjør også overraskende lite utav seg på denne låta, slik at bandet avslutter med en fjert og ikke et brak.