Foto: Stian Schløsser Møller

Med debutalbumet Walk Through Fire produsert av selveste Dan Auerbach fra The Black Keys, ble verden introdusert til en fantastisk stemme. Da Yola gikk på scenen viste hun at hun var dagens absolutt største stjerner.

Det hele åpnes med Lonely the Night som var et prakteksempel på Yolas brede vokalkaliber- og talent. Man føles kraften fra stemmes hennes langt inn i brystet og man vil ta inn hvert ord hun taler. Bassen er noe høy, men dette hindret ikke en ellers fantastisk åpningslåt.

Yola er en historieforteller og tar oss med på lyriske og musikalske opplevelser som har nostalgiske preg ved seg. Det er en skjørhet i opptredenen og hun overbeviser gjennom sin kraftige stemme at dette er hennes arena. Hun er komfortabel og viser hun kan stå på egne ben. Bandet er bare et virkemiddel for å fremheve Yolas prakt, der de dekker alt fra blues, soul til gospel.

Etter å ha hørt en håndfull låter som Ride Out in the Country, Still Gone og , covrer hun Birds of Chicagos Never go Back. Det er nesten ubeskrivelig hvor fantastisk Yolas opptreden er her. Den raspete stemmen komplimenterer rytmemønsteret ypperlig og har noe gospel-aktig ved seg. Sangen var rett og slett utsøkt. Hun anerkjenner at «det var hele utholdenheten min…». Man skulle tro dette var et av få øyeblikk. Neida, Yola hadde så vidt startet.

Allikevel lages det først rom for den vakre tilbakeblikkslåten Shady Grove. Etter nok et par gode låter som ikke byr på noe storslagent, men heller ingen svake øyeblikk, returnerer hun nok engang tilbake til den adrenalinstyrte It ain’t Easier. Igjen…gåsehud, der hun rå stemmen når ingen grenser og bryter barrierer.

Hun covrer Aretha Franklins Spanish Harlem som likså godt kunne vært hennes egen. Hun leverer en verdig hyllest til Franklin, som jeg er sikkert på ville vært stolt.

Tilslutt avslutter hun med debutalbumets magiske åpningslåt Faraway Look som bare får meg til å ønske mer.

Selv om konserten var en kontinuerlig gledesparade, var enkelte låter fra midtpartiet litt for identiske. Dette stoppet henne ikke fra å komme tilbake sterkere mot slutten og stadfeste at hun er kommet for å bli.