Foto: Stian Schløsser Møller

Etter å ha sett en hel del band med både seks, sju og åtte medlemmer – med tilhørende avanserte arrangementer - på Piknik i Parken, var det litt godt å høre noe som er så nedstrippet som The Tallest Man On Earth. Jeg har alltid hatt stor sans for det enkle oppsettet. Gi meg en Billy Bragg, en Dylan fra den akustiske perioden, eller som her: Gi meg The Tallest Man On Earth der det er bare artisten med gitar på scenen.

Introen til konserten er en Håkan Hellström-låt. The Tallest Man On Earth er også svensk og heter egentlig Kristian Matsson. Han lager musikk i Dylan/Bragg-lendet, men stort sett mer uptempo enn Dylan. Under konserten tenker jeg også på de musikalske medbrødrene i svenske Johnossi, for de som husker dem.

Han starter med en låt på elektrisk gitar. Han bruker mye reverb på gitaren og klang i vokalen, og har som sådan «låtar som eksploderar i skyn», som før nevnte Hellström sier det.

Så går Matsson over på en tolvstrengs akustisk gitar. Etter det trekker han fram en vanlig akustisk gitar mens han tørker svetten, ser ut over publikum og utbryter: «Ni är så himla fina. Jag har inte sett så många solglasögon i hela mitt liv!» Og det utsagnet skjønner man, for det er den fineste festivaldagen han har fått lov til å opptre på, den siste dagen av festivalen. Folk koser seg i sola.



Kristian Mattson har et pent utvalg av gitarer, og den neste han tar ut er en lys Fender Telecaster. Mattson viser fram en enormt god fingerspillteknikk. Fingrene beveger seg raskt og han spiller godt. Det er sikkert mange lovende gitarister som ville gitt høyrehanda (eller kanskje ikke) for å kunne spille slik som Mattson. I tillegg til det fine gitarspillet, gir Matsson alt på scenen. Han hopper rundt og er svært aktiv. Dette er med på å få engasjert publikum på en herlig måte.

Han spiller The Running Styles Of New York, før han bytter ut telecasteren med et nytt strengeinstrument. «Jag hittar en massa skit bak scenen her. Jag tror det är en banjo». Og ganske riktig, det er en banjo. Den trakterer han selvsagt med like stor selvfølge og sikkerhet når han spiller låten My Dear.

Så er han tilbake til telecasteren igjen og spiller bl.a. låten King of Spain hvor han synger: «Still I am not from Barcelona/I am not even from Madrid/I am a native of the North Pole/And that can mess up any kid.» Nordpolen = Leksand, men det holder lenge for oss, Kristian! Låten avsluttes som seg hør og bør med calypsorytmer.

Settet til The Tallest Man On Earth er over, og artisten uttrykker ektefølt glede over å ha fått lov til å opptre for oss: «Tack så hemskt mycke, underbara människor!». Det er vel vi som skal takke, for det å stå sånn helt alene på scenen kan sannelig ikke være den letteste oppgaven. Den oppgaven klarte Kristian Matsson med glans. Han har gjort oss glade, og hva mer trenger man egentlig? Ut i solskinnet gikk vi alle, med våre solglasögon på.


Hjemmesiden til The Tallest Man On Earth