Foto: Morten Skovgaard
Metalheltene i Lamb of God inntok storscenen på Copenhells tredje dag, og uten å anstrenge seg for mye, hadde de rutinerte amerikanerne full kontroll på begivenhetene.Med en solid katalog å plukke fra, valgte de i stor grad fra eldre utgivelser som Ashes of the Wake og Sacrament, og gamlefansen viste absolutt sin entusiasme. Åpningssporet Omerta satte virkelig stemningen, og selv om trommene druknet ut det meste av melodi i store deler av konserten, så det ikke ut til å plage gjengen foran scenen.
Lamb of God er enormt rutinerte og dyktige, men manglet kanskje litt ungdommelig råskap i sin sceneopptreden. De så selvsagt kule ut, men der stoppet det og. Frontmann Randy Blythe hadde full kontroll på scenen, og alt som skjedde her var kalkulert til minste detalj. Men selv om det så bra ut var det ikke særlig minneverdig.
Noen artige øyeblikk ble vi dog servert. Som når en svenske fikk passet sitt kastet opp på scenen, eller den nå lite kontroversielle uttalelsen til Blythe om at vi må ta vare på fristaden Christiania. Et av hans favorittsteder på jorden visstnok. Med tanke på trøkket fra scenen var det i det hele tatt en veldig koselig og jovial stemning gjennom hele konserten. Det tok seg også hele veien gradvis opp, og når det hele ble avsluttet med Laid to Rest og Redneck traff støvskyen fra festivalens til nå største circle pit lungene til de minst engasjerte som satt i skråningen også.
Dette var en meget god konsert, med et meget bra band, og et svært engasjert publikum. Litt dårlig balanse i lyden, og et litt rutinepreget show gjorde dog sitt for å hindre konserten fra å være en av de helt store på Copenhell.
