Det var høy stemning og glassklar lyd på et under halvfullt John Dee der 80-tallsungdommen var i flertall. Konserten var først satt opp på Rockefeller, og Men At Works leder Colin Hay påpekte tidlig at det er lenge siden han hadde spilt på en pub! Han var ofte morsom da han sa noe mellom låtene.

Bandet fra Melbourne i Australia hadde sin storhetstid i 1982 og 1983, da de hadde store hits verden over og ga ut Business As Usual og Cargo. Vi fikk høre de fleste låtene fra de to albumene, samt tre fra den skuffende treeren Two Hearts fra 1985, hvorpå bandet ble oppløst.

Den skotskfødte rytmegitaristen og vokalisten Colin Hay er eneste originalmedlem i dag. 65-åringen har med seg det unge bandet som komper ham på solokonserter: bassist, gitarist, trommis fra Cuba, Scheila Gonzalez fra Guatemala på keyboards, sax og fløyte, samt sin peruanske kone Cecilia Noel som danset viltert, koret og spilte perkusjon mens hun skapte seg noe voldsomt på scenen og ble et midtpunkt. Den lyse stemmen til Hay har holdt seg veldig godt. Han har utgitt 13 soloalbum siden 80-tallet, og sang to sololåter på John Dee.

Etter ei ordinær åpningslåt fikk vi drivende, mollstemt rock med No Restrictions, den vittige 1983-hiten Dr. Heckyll & Mr. Jive (komplett med taktskifter) og en ballade som Men At Work aldri spilte inn i studio, The Longest Night. Den ble skrevet av Hays ungdomsvenn Greg Ham, som spilte treblås og keyboards og døde i 2012.

Etter en glimrende Catch A Star fulgte noen ordinære låter, før konserten tok seg opp igjen med Blue For You. Gyngende reggae-synkoper preger også hiten It's A Mistake, som førte til allsang. Men At Work gikk til topps i USA i 1982 med sin første hit,Who Can It Be Now?, som har et magisk saxriff og ble mottatt med jubel.

Stemningen var enda større under Overkill (med noe så sjeldent som en gitarsolo ved Hay) og selvsagt Down Under, som ble dratt i gang av Gonzalez' fløyte. Til slutt kom den fantastiske Be Good Johnny, som er en tekstmessig oppfølger til Johnny B. Goode. Her spilte Colin Hay det suggererende gitarriffet vi hører på plata. I det hele tatt holdt Men At Work seg stort sett til originalversjonene, selv om noen låter ble forlenget live. Dette var en herlig nostalgikveld som viste at bandet står bak noen fabelaktige hitlåter (og noen ordinære albumkutt).

Foto: Per-Otto Oppi Christiansen