Foto: Christoffer Krook/Palmesus

Ruben Markussen har på kort tid markert seg som et spennende nytt navn i den norske musikkindustrien. Ikke bare det, har han fått stor suksess utenlands med singles som Lay By Me og Walls. Da han inntok Palmesus’ første dag, var det forhåpninger til å se om ryktene var sanne. Konklusjonen ble at det er ingen tvil om at Ruben kan synge bra, men på tross av låtenes vakre, melankolske melodier, føltes det ut som artisten kan trenge litt tid på å finne sin egen identitet.

Å skille seg ut fra mengden er ingen enkel sak. I en musikkindustri kontrollert av algoritmer der et godt refreng verdsettes høyere enn en noe annet, er det ofte man beveger seg innom musikkterritorier som føles identiske, med marginale forskjeller.

Vakkert er det. Power viser fram akkurat hvor dyktig Ruben er. Stemmekontrollen bærer ham langt og man får lyst til å få med seg hvert enkelt ord av sangen. Det ligger noe mørkt over musikken hans. Allikevel danser Ruben rundt og tar alt naturlig.

Selv om Ruben beviste at han har potensialet til å kunne skape noe fantastisk, holdes ham tilbake av en nokså simpel formel. Etter et par låter, føles det ut som man har hørt alt. Det skal riktignok sies at Ruben er på et tidlig punkt i artistkarriæren, og at alt kan gå oppover herfra.

Hvis man hadde fjernet Rubens stemme, er det lite igjen som skiller ham ut fra mengden. Selvfølgelig fungerer Lay by Me og Melancholia for det de er, men blant likeartede låter, fremstår selv ikke de sterke singlene som noen utstikkere siden alt kommer fra den samme oppskriften på listepop anno 2019. Alt fløt sammen i ett og lagde mer kjedsomhet enn samhørighet.

Sammenlignet med Sigrids konserter i 2017, hadde hun bare utgitt et fåtall singler i tillegg til sin første EP, men klarte å gjøre så mye mer ut av seg live. Det var nok variasjon i startsfasen til at man ble overbevist, selv med låter som aldri så dagens lys. Her er vi ca to år senere, og gjett om hun har levert!

Derfor kan det samme håpes om Ruben. Med en litt tregere start, er det et par ting som må pusses litt på. Ellers holder det helt greit for det det er akkurat nå. Stemmen er definitivt det han har best kontroll over, i tillegg til at han trives på scenen. Musikalsk sett, er det litt å gå på før Ruben kan markere seg med en sterkere identitet.