Foto: Anja Kathrine Laland
Ole Laurits Mosseby, best kjent fra kultpunkerne i Göttemia, slapp i fjor debutalumet Our Greed i sitt soloprosjekt Laurits Mosseby Orkester. Med en sørgmodig og smått deprimerende fremtoning serveres det fuzz-pop fra øverste hylle. Plata er i det hele tatt noe av det beste fra Norges rockescene i 2018, men en god plate fører som kjent ikke alltid til en vellykket konsertopplevelse.Som på albumet åpnet konserten med nydelige Apathy, og herfra fikk vi servert hele albumet, samt tre låter fremmede for meg. Det låt helt greit hele veien, og selv om man knapt hørte verken orgel eller gitar fra Simen Følstad Nilsen (Aiming For Enrike) i første halvdel av konserten, så var resten fint balansert. Det kom også frem at hovedpersonen selv var rimelig fyllesyk etter kvelden før, noe man i grunn kunne klare å se uten å få informasjonen. Engasjementet på scenen var omtrent like fraværende som festivalpublikummet, og selv om det er klart at det er vanskelig å være først ut på enhver festival, så bør da bandet i en ideell verden gå ut og overbevise de fremmøtte om at de som glimter med sitt fravær går glipp av noe.
Men så er det musikken da, og den er jo nydelig. Gitararbeidet til nevnte Følstad Nilsen er som vanlig upåklagelig, og hans gitarsoloer låter fantastisk når han først kommer inn i miksen. Overgangen mellom Reckless og Drunk er på generelt grunnlag min favoritting om dagen, og deres absolutt roligste kutt Little Big Friend låter flott da det heldigvis er for få festivaldeltakere til stede til å overdøve dem.
Laurits Mosseby Orkester fortjener et større publikum, men publikum fortjener også et mer engasjert band. De glimtet til iblant, og det låt tight og fint hele veien, men det ble litt for flatt og tamt til å bli engasjerende for noen andre enn de som allerede er godt kjent med musikken.
