Foto: Per Arne Larsen

«Skål! Er dere klare?!» roper Ida Dorothea Horpestad utover den avlange salen i teaterkaféen på Hålogaland Teater. Publikum skåler og er klare, og bandet Blomst setter i gang.

Ida Dorothea Horpestad og de andre i Blomst stiller i shorts, like t-skjorter, pannebånd og joggesko. Treningstøy viser seg å være et lurt valg av antrekk, for medlemmene blir ganske så svette utover i settet. Deres siste plate heter da også Blomst IL. De er et lag, og påkledningen er dermed en del av imaget og symboliserer samhold og samspill. De spiller hverandre gode.

Musikken er en god krysning mellom garasjerock og punk. Litt lettvint kan man si at de befinner seg i samme lendet som Jokke, Raga Rockers og Ebba Grön befant seg/befinner seg. Lettvint fordi Blomst framstår som originale og med egenart. En egenart som har gjort dem populære blant musikkskribenter. Her i Musikknyheter fikk den siste plata deres karakteren 8/10. Vår anmelder avsluttet anmeldelsen sånn: «Det er håp der ute, både for ungdommen og punkrocken. Det er nesten så en anmelder blir våt i øyekroken. Her er det bare å komme seg på konsert!».

Blomst består av fire medlemmer. Det er et klassisk oppsett: to gitarer (Ida Dorothea Horpestad og Lasse Febakke), bass (Christopher Robin Omdahl) og trommer (Teodor Andersen). Ida Dorothea Horpestad er den ubestridte frontfiguren i bandet. I tillegg til å spille gitar, synger hun på en meget kraftfull og overbevisende måte.

Blomst er et band som er ekstremt lett å like. Det skyldes ikke bare energien og arbeidsmoralen, men også de gode låtene. Låter som De Retusjerte, Penger i Madrassen og Mine Hender Brenner sitter som skudd og får publikum til å danse, synge og søle øl. Mine Hender Brenner åpner med et vanvittig fengende gitartema. «Mine hender brenner når jeg tar på deg!» skrikesynger Horpestad.



Mot slutten av settet sier bassist Christopher Robin at de egentlig hadde tenkt å gjøre en cover av Africa av Toto, men at et annet band allerede hadde gjort det samme. I stedet spiller de Et kyss til av det nå oppløste bandet Hvitmalt Gjerde.

Etter 14 låter har Blomst spilt og sunget seg inn i hjertene til publikum. Bandet har hatt ei real treningsøkt hvor de har gitt 100%. Det er gøy og engasjerende å se et band som er så genuint entusiastiske og glade for den gode responsen de får fra publikum.

Blomst er et band jeg tipper vi vil få mye glede av framover. I Ida Dorothea Horpestad har vi fått en sterk, uredd og drivende god frontfigur som gir jernet hele veien. Det er en fryd å se og høre henne på scenen. «Dette er så fett! Vi kommer gjerne igjen!», kommer det fra Horpestad mot slutten. Det håper vi virkelig at Blomst gjør. Neste gang bør de stå på en av scenene inne på festivalområdet. Det har Blomst i høyeste grad fortjent.



Sjekk ut hjemmesiden til bandet!