Foto: Per Arne Larsen


Forventningene var ikke de helt store foran Weezers konsert i Bukta. Det begynner å bli en stund siden Rivers Cuomo og gjengen produserte noe som er verdt å høre på. Hadde ikke den enorme publisiteten de fikk rundt coverversjonen av Totos Africa sparket liv i karrieren igjen hadde vel ikke mange hørt på Weezer i 2019?


Ballet åpnes for sikkerhet skyld med gjennombruddslåten Buddy Holly og vi skjønner at her kommer vi til å få det publikumsfrieriet vi hadde håpet på. Allsangfavorittene følger på rekke og rad: Beverly Hills og My Name Is Jonas. Africa har nok litt av æren for at Weezer er på veien igjen og den dukker opp som femte låt. Weezers versjon tilførte ikke verden noe som helst av musikalsk verdi når den ble sluppet etter en intens nettkampanje. Bukta-fremføringen er om mulig enda mer intetsigende og er konsertens definitive bunnpunkt så langt.


Rivers selv ser ut for å kose seg – særlig etter hvert som publikum kommer i siget og allsangen tar av. Resten av bandet ser ut som om de egentlig har lyst til å holde på med noe helt annet, men det er Rivers i sine Buddy Holly-briller som er Weezer så det legger ingen demper på stemningen.


Undone (The Sweater Song) løfter stemningen enda et hakk og Rivers kan avsløre at vi er vitner til en verdensrekord: Weezer har aldri spilt så langt nord før. Som man kunne forvente følges norgesvenn-smigeren opp med deres karaokeversjon av Take On Me. In The Garage får fart på sakene igjen og etter at Hash Pipe avrunder et sett på hele 16 låter bærer det over på ekstranumrene. Buddy Holly framføres i barbershop-versjon, fulgt av The Good Life før det hele avsluttes med bytting av hodeplagg fra bøttehatt til skater-lue og Say It ain’t So som siste nummer.


Om Weezer kommer tilbake neste sommer trenger de ikke spille andres sanger om igjen. Deres egne gamle hits holder i massevis.