Foto: Terje Dokken
Den mystiske Orville Peck erstattet onsdag Julien Baker som på kort varsel måtte trekke seg fra festivalen, og mannen med den særegne masken leverte en jovial konsert i solskinnet.
Peck og bandet må sies å kunne skilte med dagens mest gjennomførte stil med høy cowboyhatt-føring og dress. Det samme bør kanskje også sies om musikken i seg selv. Her er det country fra ende til annen, og man kan nærmest kjenne lukten av hestemøkk.
I løpet av konserten er de innom alt av sjangertrekk, noe som låten Take You Back (The Iron Hoof Cattle Call) på mange måter understreker.
Konserten og musikken er skummelt nærme å være parodisk, men det formidles på en så skamløs måte at de stort sett slipper unna med det.
Gjennom konserten er det låtene med som kan skryte av litt tempo og driv som skiller seg ut som interessante. Balladelåtene er til gjengjeld forglemmelige. Roses Are Falling er et godt eksempel på dette, og på de rolige partiene låter også den dype brummevokalen mer usikker enn når de skrur opp tempoet. Når låtene galopperer av sted er det imidlertid ikke annet å gjøre enn å la seg fenge og kose seg i sola.
Orville Peck leverer en solid konsert og klarer også å skape litt engasjement i publikum, men om man tar bort x-faktoren med maske og kostymer (for det er kostymer?) var det lite minneverdig med konserten. Om ikke annet kjente jeg at det kunne jo vært hyggelig med en episode Bonanza.
