Foto: Ihne Pedersen/Øyafestivalen

If I Was A King har fått boltre seg på den største scenen på en torsdag formiddag. De stiller med en fin backdrop, det er et bilde av det jeg innbiller meg er Egersund i stort format. Vokalist og gitarist Frode Strømstad har på seg caps, pilotbriller og en t-skjorte med The Soft Boys på, Anne Lise Frøkedal stiller med mønstrete skjorte og svart bukse. Det er disse to som utgjør kjernen i I Was A King. Så har de hjelp av folk på bass, trommer og keyboard/gitar.

I Was A King lager fengende og fin gitarpop med nydelige vokalharmonier. De er tydelig inspirert av bandet Teenage Fanclub. Det kom også godt til syne på det fine sistealbumet Slow Century, som er produsert av Norman Blake fra nettopp Teenage Fanclub.

I starten av settet kan man ta seg i å synes at dette er fint og vellydende, men litt for snilt. Det inntrykket forsvinner utover i konserten, men bandet funker absolutt best når de kjører opp tempoet og røffer det til. Låten Hatchet er et glimrende eksempel på det.

De kjører videre med låter som Bubble, Run og Egersound og det låter riktig så fint. Jeg tror I Was A King er et band som sniker seg innpå deg. Det tar en stund før man er inne i «rommet» deres, men når man først er der er det et trivelig sted å være. Det virker det som om publikum også synes. Det smiles og klappes, dette er musikk til å bli glad av.

Bandet er ellers ikke særlig verbalt kommunikative, men det er helt ok. Musikken snakker godt for seg. Etter et pent knippe låter går både bandet og publikum videre i sommervarmen. Vi har fått en fin og sommerlig forrett for det som skal skje videre på festivalområdet denne torsdagen.




Les mer om I Was A King her

Sjekk ut vår anmeldelse av Slow Century