Foto: Per-Otto Oppi Christiansen


Tame Impala untytter for alvor at sola har tatt kvelden, og at mørket begynner å senke seg når de spiller siste konsert på Amfi-scenen torsdag kveld. Området er naturlig nok fullpakket, og de fremmøtte skal utover kvelden bli presentert for et spektakulært lysshow i de tidlige nattetimer.

Bandet står plassert inne i et rektangel med lys og lasere på scenen. Med et par unntak blir de fleste stående der hele konserten uten noe særlig form for interaksjon med publikum. Det er ikke tvil om at bandet lener seg tungt på effektbonanzaet de har med seg for å skape den rette stemningen.

Det er åpenbart at Tame Impala består av dyktige musikere, og låtene pumpes på imponerende vis ut på rekke og rad, og vokalen til Kevin Parker er spesielt god. Foruten at lyden føles noe ubalansert låter alle sangene bra gjennom hele konserten.

Forutsigbart nok er det Elephant og The Less I Know The Better som skaper mest entusiasme blant de fremmøtte, i tillegg til når det er litt publikumsfrieri og allsang under Feels Like I’m Only Going Backwards. Flere av de resterende låtene sliter med å skape noe særlig mer engasjement enn litt lett svaiing, men de fremmøtte virket å være strålende fornøyd.

Det var i det store og det hele en solid avslutning på Øyas andre dag, og vi fikk se og oppleve et spektakulært lysshow akkompagnert av Tame Impalas hypnotiserende musikk. Foruten de nevnte låtene manglet de store høydepunktene, men det var til gjengjeld høyt nivå gjennom hele konserten.

En solid og trygg affære på det jevne som gav de fleste det de ville ha samtidig som det er lett å bli litt ambivalent. Det er for eksmepel vanskelig å se for seg at konserten ville vært særlig spennende om det ikke var for mørket, lyseffektene og skjermene bak og rundt scenen.