Frontfoto: Cecilie Andrea Torp

Amerikanske Big Thief har gitt ut tre flotte album, hvorav det siste U.F.O.F kom i vår. Platene og musikken til Big Thief har høstet gode kritikker, så det var med en viss spenning man møtte opp foran Vindfruen denne fredagen på Øyafestivalen.

Bandet hadde stilt seg tett sammen på scenen. På flankene sto det sånne store skoleplansjer, hvis noen husker dem. Det ene med bilder av insekter, den andre med bilder av forskjellige mineraler. Vokalist og frontfigur Adrianne Lenker med svart t-skjorte, og svart bukse som var klipt av ved lårene, gitarist Buck Meek ulastelig antrukket i stilig grå dress, trommis James Krivchenia i matchende oransje lue og shorts og bassist Max Oleartchik med hvit skjorte, åpen i halsen. Det hele ga bud om at dette kom til å bli koselig og nært.

Adrianne Lenker er vokalist, gitarist og frontfigur, men hun står ikke midt på og foran sånn som vi har blitt vant til å se. Nei, hun står ytterst til venstre. Jeg vet ikke om det er sånn, men hun framstår som sjenert og tilbakeholden og mumler stort sett bare fram et «thank you» eller «takk» mellom låtene.

Konserten startet ganske rolig, og det ble nesten litt kjedelig rundt de to-tre første låtene. De rolige låtene gjør seg godt på plate, men live ble det litt vel nedpå. Heldigvis tok det seg opp utover i konserten, og når Big Thief begynte å øse på, sånn ca rundt låten Not, virket det som bandet hadde kommet opp i marsjfart. Adrianne dro til med en riktig så rå gitarsolo, og beviste at Big Thief kan mer enn å være nedpå.

Magic Dealer er det først bare stemmen til Adrianne og basslyden til Max, før gitar og trommer falller inn og skyver låten mot oss. Det er en dynamikk som er effektfull: det sårbare og det røffe møtes på en fin måte.

Vi får etter hvert høre bandets kanskje mest kjente låt Masterpiece fra plata med samme navn. Låten er muligens et mesterverk, den er i hvert fall veldig fin. Denne gang er det gitarist Buck Meek sin tur til å vrenge på med en fin gitarsolo.

Siste sang ut er Rock And Sing, og før de spiller den ber Adrianne oss ta vare på hverandre i festivalvrimmelen. Alt i alt ble dette en småkoselig affære, men Big Thief nådde for meg ikke helt opp til forventningene som liveband. Platene står imidlertid støtt som påler, så for de som ikke har hørt dem, er det bare å sjekke ut de tre albumene til Big Thief.

Bildegalleri: Maja Brenna/Øyafestivalen

Hjemmesiden til Big Thief