Foto: Terje Dokken
Kontrasten til Slowthai som nettopp hadde gått av scenen på Vindfruen kunne knapt vært større enn når Jonathan Wilson stilte seg opp med bandet sitt på Amfiet. Med sin smått psykedeliske countryrock skulle Wilson få roe det ned i regnet, og publikum fikk servert en ålreit, dog lite minneverdig konsert.Mens fronten i publikum allerede er okkupert av jenter i SAS Plus/Pussy t-skjorter, får de hvite mennene som pusher 50 stå et lite stykke lengre bak. Uten at det virker som det er mye entusiasme eller interesse der heller. Det er få til ingen låter som fester seg, og selv om vi får noen iherdige forsøk på å rocke det hele opp med noen velspilte solopartier fra samtlige i bandet, blir det hele en smule tafatt. Jonathan Wilson har en naturlig karisma, og han kler scenen godt - det samme kan sies om resten av bandet for øvrig – men når musikken som serveres er såpass uinteressant, og publikum er såpass uinteressert så tar det en bare så langt.
På det beste var dette helt ålreit bakgrunnsmusikk. På det verste var det bare flatt ut kjedelig. Jonathan Wilson gjorde en god jobb med å roe ned stemninga i Tøyenparken etter det kaoset som var Slowthai, men av alle artistene jeg fikk se i dag var Wilson den klart dølleste.
