Foto: Kristoffer Øen

Det ble heftig på slutten av konserten med Fay Wildhagen. Hele damen lå oppå hendene til fansen foran scena, og så klarte hun likevel å få levert en kort solo på el-gitaren. Morsomt og underholdene.
Det var faktisk ikke det eneste morsomme. Ei jente blant publikum som sto forrest, hoppet også plutselig opp på scena og danset rimelig hektisk. Hun slo bokstavelig talt ut håret og ble også spontant med på vokal sammen med Fay. Andre morsomheter var da Wildhagen kalte Nidarosdomen for «et coolt hus.» Hun syntes det var overveldende å stå og spille foran et slikt enormt og historisk byggverk. Ellers fortalte hun at de hadde sett frem til å spille på festivalen. Hun sa at hun aldri hadde hatt det så gøy på festival, at hun elsket oss, at Trondheim var hennes andre hjem, at det var to trøndere i orkesteret, og at alle de andre i bandet var nesten trøndere. Yeah!

Musikken hun leverte, var imidlertid seriøs nok. Arrangementene hennes er veldig omfangsrike. Når du hører noe av det hun spiller, så føler du at du nærmest befinner deg svevende over et utrolig vidt landskap. Det er pompøse synth-arrangementer sammen med luftige gitarer og lydeffekter. Sammen dette hadde de med tre ulike blåseinstrumenter; en flugabone, en tenorsaksofon og en trompet. Fays rene alt-stemme ligger oppå der. Det er nok en del forhåndsprogrammerte ting her. Jeg mener jeg hørte at hun koret seg selv osv.

Hun har også knyttet til seg musikere som er vante med å skape lyd i en stor skala. Kristoffer Lo er én av dem. Han bistår på både blås, gitar og bass. Han brukte også fiolinbue på gitaren et par ganger. Kanskje lært litt av Jimmy Page.

Det er likevel dynamikk i det hun presenterer. I andre øyeblikk tar hun det hele ned med fingerspill på en akustisk gitar og en sart og forsiktig vokal. Hun har også noen få mer rockepregete og funky låter, litt mer «catchy» saker. Likevel har hun vel ennå ikke kommet med noe som kan bli noen hit blant folk flest.

Dette var ett av festivalens høydepunkter. Det er nå naturligvis forutsatt at du liker denne musikken. Personlig synes jeg kanskje at hun kan eksponere seg enda litt sterkere på gitar.

Hun spilte på den minste scena, men det var mye folk som hørte Fay Wildhagen og hennes seks andre musikere. Folk hoppet opp og ned, strakte hendene i været, var med på taktfast klapping og deltok i en ganske ellevill jubel mot slutten.