Foto: Ådne Evjen


Bandet Follow That Dream, som har tatt navnet sitt fra en av de utallige Elvis-filmene, har ikke stått på en scene sammen på 30 år. De har nylig re-utgitt ep-en Fishing For Success (1987) samt sin eneste fullengder, det selvtitulerte albumet Follow That Dream (1988) på dobbel vinyl. Trommis Espen Omdahl er kjent fra radio-programmet Transmission på P13, Bassist Aslak Dørum spiller nå bass i DumDum Boys, og gitarist/vokalist Harald Henmo og gitarist Ronny Myhrvold har henholdsvis vært leder for husbandet Gass i Åpen Post og har spilt i bandet Kvikk Lynsj.

Nå hadde tiden kommet for release-konsert og avskjedskonsert i en og samme pakke. Som introduksjon til konserten fikk vi høre Send In The Clowns, noe som vitner om høy grad av sjølironi. Den samme sjølironien skulle forresten prege resten av konserten. Ikke at ikke gutta tok jobben alvorlig, for det gjorde de. De spilte så svetten rant, og det var tydelig at de syntes det var stas å spille konsert sammen igjen.

Som seg hør og bør, startet de settet med åpningslåten Betty fra den før nevnte LP-en. Bandet har beina solid plantet i postpunken, men bikker i noen av låtene over i mer Dream Syndicate-land, som i nettopp Betty. Soundet preges av de fine og oppfinnsomme gitartonene til Ronny Myhrvold og den særpregede vokalen til Harald Henmo. En stemme som fungerer godt på plate, men som i konsertsammenheng har noen begrensninger.



Follow That Dreams sitt hovedærend var uansett å ha det gøy og få publikum med på moroa. Det gjorde de delvis ved å legge inn coverlåter innimellom egne låter. Vi fikk bl.a. høre The Rubettes-låten Sugar Baby Love, ABBA sin I do, I do, I do, I do I do, I do og Fight For Your Right med Beastie Boys. I tillegg la de inn en liten snutt av Take On Me i en av låtene.

Så spilte de selvsagt flere av låtene fra de to platene, som Desire, Practical End og Into The Water. På sistnevnte dro Harald Henmo av en fin munnspillsolo. Senere i sett spilte han melodica på en låt. Riktig koselig!

Når dette er sagt, var dessverre konserten preget av dårlig og grøtete lyd. I tillegg ble den til en viss grad preget av at det er lenge siden bandet har spilt sammen. De måtte flere ganger starte om igjen med opptelling på starten av låtene. I tillegg kom Henmo helt skeivt inn på den kanskje tøffeste låten til FTD, Into Your Hands. Heldigvis tok han seg fint inn igjen, og fullførte låten med stil.

De avsluttet ekstranumrene med Fight For Your Right, og hvem kan vel la være å hyle med på refrenget her? Det gjorde brorparten av publikum, og det var riktig så god stemning i rommet. Hvis jeg hørte rett hadde bandet forandret teksten til «You’ve gotta fight for your right to follow» og på ett av versene: «Your mom busted in and said, what's that noise?/Aw, mom you're just jealous it's the Follower Boys!» «Ses i 2043!», ropte bandet da de gikk av scenen.

Nå skal man ikke være for strenge med Follow That Dream, men heller la seg fascinere av at de i det hele tatt har funnet sammen igjen om enn bare for den ene konserten. Trass i en god del skjønnhetsfeil, en del tøys og tull - noe de også innrømmer glatt sjøl - viste bandet såpass mye spilleglede, humor og sjølironi at de skal få ett poeng ekstra bare for det.