Foto: Ivar Rømo

Den historiske begivenheten var ganske enkelt at de var det første bandet kun bestående av jenter som spilte på festivalen «Blues in Hell», og da snakker vi om festivalens 28-årige historie. De opptrådte på scenen «UNG Blues in Hell.» Dette var også Among Lynx’s første spilling i Norge!

De ligger vel mer spesifikt i grenseområdet mellom roots- og bluesmusikk og 70-talls hardrock. Gruppen har gitt ut to album. Den siste, «Movement,» lanserte de nå på Blues in Hell. Detblir offisielt utgitt 13. september. De skriver musikken sin selv, og de har noen fengende låter å by på. Gruppen har, ifølge forhåndsomtalen, i sommer opptrådt på flere av Sveriges største festivaler.

Disse skriver tekster som er feministiske og som ellers omhandler kjærlighet, likestilling og empati. Tekstene er på engelsk.

Ingen trenger å tvile på at disse unge svenskene kan å spille. De spiller god bluesrock, og de varierer med soloer på både gitar, bass og munnspill. Gitaristen behersket også bruk av slide. Munnspill er en veldig viktig del av gruppas lydbilde. Hele bandet korer og støtter opp under gruppas meget gode vokalist, Eva M. Ringqvist. De har noe igjen før de spiller på nivå med de erfarne bluesmusikerne, men det kommer nok med tiden.

Til dere som arrangerer blues- og rootsfestivaler. Dette er helt klart en gruppe å satse på. De kan naturligvis også spille på bluesklubber, men problemet er at de er ganske ukjente i Norge ennå.

PS. Tora Dahle Aagård og trondheimsgruppen Maldito spilte også på denne scena «UNG Blues in Hell.» De gjorde en solid innsats, men jeg fikk dessverre ikke hørt hele konsertene deres.