Foto: Ivar Rømo

Harnell entret Hjorten Scene på hotell Royal Garden iført hatt og solbriller og til umiddelbare ovasjoner fra publikum. Det var mange som hadde møtt frem for å høre om denne vokalistens liv og hans egen versjon av det som har hendt i løpet av tiden siden midten av 1980-tallet. Selv var Harnell både beæret og ydmyk over å få være her og dele sitt liv med oss. Det var en moden og reflektert mann vi møtte i går kveld.

Med seg hadde Tony Harnell gitarist Hans Petter Vik Sæther og bassisten i Satyricon, Anders Odden. Repertoaret ble i all hovedsak fremført med et glimrende akkompagnement på en akustisk gitar. Han åpnet med en rolig sang sammen gitarist Sæther, og det var ingen tvil – stemmen var der fortsatt.

Vi fikk høre om Harnells liv fra han ble født i San Diego i California i 1962 og opp til i dag. Det startet turbulent med ei ung mor på 19 år og en far på over 30. Mora var en operasanger og faren var en fotojournalist. Det ble visstnok både ei kidnapping av det lille barnet og et havarert ekteskap etter seks måneders varighet. Så fulgte en periode med flere nye ekteskap og stefedre osv. Én av dem hadde Tony også et dårlig forhold til. Han søkte derfor tidlig tilflukt i musikken for å ha et fast holdepunkt i livet. I tillegg til musikken drev han med skateboarding og windsurfing. Han var visstnok også en profesjonell skateboarder allerede som tenåring.

Tony Harnell kom tidlig inn på sine inspirasjonskilder, og han nevnte blant annet Judas Priest, Rainbow, Led Zeppelin og The Beatles. Særlig albumet Abbey Road av sistnevnte gruppe gjorde inntrykk på ham. Derfra tok han låten ”Oh! Darling.” Det var bra, men det ble dessverre for mye skriking rett inn i mikrofonen på det høye partiet. Igjen viste det seg at å kopiere Paul McCartney fra 1960-tallet ikke er noen enkel oppgave. Fra Judas Priest sitt repertoar spilte han ”Killing Machine.” Han kom faktisk også godt ut av et med Led Zeppelin-låten ”Good times Bad times.” Jeg vil si at han til en viss grad til og med liknet på Robert Plant.

Harnell flyttet etter hvert til New York. Han opplevde byen som skitten og stressende i begynnelsen, men han ble nå der i 40 år. I New York ble han med i et band som etter hvert spilte på større steder i metropolen. Jeg tror at det var etter en av disse konsertene han fikk et lydbånd overlevert bak scenen fra en norsk gruppe. De trengte en vokalist, men han måtte komme innen to uker. Tony Harnell ble overveldet av den gitarlyden han hørte. Dette var noe han hadde drømt om. Han satte seg så på flyet til Norge, og han ante ikke noe om hva som ventet ham der. Så vidt jeg husker, var de fort i gang med innspillingen av TNTs andre album, ”Knights of the new thunder.” Han fremførte ”Seven seas” for oss, og der kom også kveldens første allsang.

Det ble så noen opphold i USA for TNT. Jeg fulgte selv med på denne tiden, og det var vel rimelig mye opp og ned for gruppen. Vokalist Harnell fortalte om en ganske så strabasiøs turné i USA tidlig i karrieren. Det ble imidlertid atskillig mer suksessfulle opptredener i både USA og Japan, og han nevnte noe om et gjennomsnitt på 10 000 tilhørere på konsertene. Fra storhetstida med det tredje albumet, ”Tell no tales,” fikk vi gruppens største hit, ”10 000 Lovers.” Her oppfordret han til allsang på refrenget. Det er nok blitt litt mer problematisk med årene å gå så vanvittig høyt som han gjorde i yngre dager.

Det begynte å bli hardt å holde gruppen sammen, og de brøt opp i 1992. TNT hadde da en gjeld på 60 000 dollar, og gjelda ble bokført på Harnell fordi han var den eneste med amerikansk statsborgerskap. Han måtte slå seg selv personlig konkurs. Problemet var sannsynligvis at gruppen ikke var godt drevet økonomisk, og at de ikke tjente nok penger selv på det de gjorde.

Det ble noen andre prosjekter etter det, men i 1997 kom gruppen sammen igjen og laget albumet ”Firefly.” Tony Harnell beskrev tiden på slutten av 90-tallet og fremover som kreativ og med særlig bedre lyrikk enn tidligere.

Jeg kan ikke gå inn på alt, men det ble noe av og på for Harnell i denne gruppen i årene frem til i dag. Han fortalte om både skillsmisser, midtlivskrise, sin egen og moras kreftsykdom, sine alkoholproblemer, avskjedigelsen fra TNT og til slutt om forholdet til den 33 år yngre kvinnen. Det forholdet røk også i alt vaset med rusproblemer etc.

I løpet av konserten fremførte han også stoff han hadde laget som soloartist, men dette var ukjent for meg. Fra TNT-repertoaret kjente jeg igjen låter som ”Northern lights,” ”Ready to fly,” ”Daisy Jane” og ”Intuition.”

Jeg har hørt noen konserter i mitt liv, og det er jammen ikke hver kveld at jeg hører vokalister av Tony Harnells kaliber. Jeg likte også konseptet godt, akustisk konsert med foredrag. Mye humor var det også. I tillegg delte han sjenerøst ut ros til både Dag Ingebrigtsen, Tony Mills og Trondheim by. Jeg har personlig hatt et noe ambivalent forhold til Tony Harnell på grunn av det jeg har hørt om primadonnanykker etc, men etter å ha lyttet til alt han har vært igjennom, har jeg endret noe syn. I går kveld var det en edru, moden og interessant mann vi møtte. Han er nå opptatt med gruppen Starbreaker, men jeg skulle gjerne sett ham tilbake i TNT. Jeg er fullt ut klar over at jeg nærmest ber om det umulige.