Også den 3. Oslo-konserten til Sam Outlaw (37) ble holdt på John Dee. Denne gang var det bare litt over halvfullt. Så var da også de to forrige konsertene bedre, for Sam og bandet virket nå slitne og uinspirerte etter 9 konserter på 10 dager. Synd at de spilte to færre sanger enn dagen før i Trondheim. Og jeg savnet humoristiske og frekke låter som She's Playing Hard To Get (Rid Of) og Jesus Take The Wheel (And Drive Me To A Bar).

Mannen fra California som nå bor i Nashville, spilte mest fra sine to album Angeleno (2015) og Tenderheart (2017), men også fire nye låter. Og han lot bandets felespiller og harmonivokalist Lydia Luce synge Buck Owens-slageren Together Again. Hun hadde varmet opp et overraskende lyttende publikum solo før Sam startet. Stemmen er fin, men jeg syns at hans forrige harmonisanger, Molly Jenson, fungerte bedre. Uansett ga Luces fele soundet en ny dimensjon. Jeg savnet imidlertid steelgitaren som det sto i forhåndsomtalen at Matthew Park skulle spille.

Sam Outlaw åpnet med Bottomless Mimosas og to nye låter som jeg vil kalle fengende, lett og luftig countrypop i stil med John Mellencamp: Polyamorous og Here On A Mission. Et høydepunkt var Diamond Ring (2017), som er en sørgelig og langsom vals. Den lød bedre enn på plate, og var en av sangene Sam gjorde da han spilte på selveste Grand Ole Opry i år.

Hans nye single Forever And Always er en duett med Sarah Darling og ble dedikert til kona. Den siste nye låta var glimrende, rocka country: MF Fallin' In Love (Jeg tipper at MF står for motherfucker). På konserten gled den over i den like gode Keep It Interesting (2015). Vi fikk også låter som ble framført av bare Sam og Lydia og av Sam, Lydia og bassist Kelly Winrich, som for øvrig koret strålende.

De aller største høydepunktene var den følsomme, Mexico-inspirerte balladen Bougainvillea, I Think (med kaktus på scenen) og avslutningen med de allsangvennlige og uhyre fengende Ghost Town og Trouble.

Trampeklapp førte til ekstranumre som ble framført "unplugged" av bandet midt blant publikum i salen. Først ba Sam Outlaw oss synge Happy Birthday til sin sønn Magnus, som fylte ett år denne dagen. Så var det noen i publikum som insisterte på at vi også skulle synge "Hurra for deg som fyller ditt år", og der var det enda mer trøkk i allsangen! Helt til slutt fikk vi en vakker versjon av det følsomme tittelkuttet fra debutalbumet, Angeleno, kompet av bare tamburin og kassegitarer.

Det var en god konsert, men jeg har altså sett den alltid blide og pratsomme Sam Outlaw bedre. Han fortalte for øvrig at han er av tysk og norsk avstamning, med slekt i Bergen. En ekte norgesvenn, altså, og jeg håper han kommer tilbake når det nye albumet er utgitt.

Foto: Jørn Larsen