Foto: Anne Marie Forker
Til tross for mange fans her til lands, ventet John Mayer lenge med å frekventere Norge. Men etter fire Oslo-konserter de siste seks årene er det hele tilgitt.Denne gangen er Mayer og sitt kompetente band på tur bare for å være på tur, og det har han vært siden i mars da han åpnet årets runde på New Zealand. Det er altså ingen ny plate å promotere, så da var det bare å lene seg tilbake i stolradene for en deilig gjennomgang av hans til nå syv plater lange studio-diskografi.
Annonsert som en helaften i to deler, gikk lyset i et smekkfullt Oslo Spektrum kl. 19.56. Så var vi i gang med Belief, en av hele seks Continuum-bidrag denne kvelden.
Lave skuldre preget mannskapet på scenen, og det er ikke noe jåleri med denne gjengen i jeans, t-skjorter, hettejakker, cardigans og en og annen hatt. Mayer selv var noe stille i starten, men lot musikken snakke gjennom et bedagelig førstesett med midtempo-favoritter som Who Says, Something Like Olivia, Changing og sjeldenheten Waitin' On The Day.
En litt unødvendig pause stykket det hele opp litt, men Mayer klarte å bygge det opp igjen helt fra aleneseksjonen i sett to med kassegitar og frem til publikum sto i ekstase 90 minutter senere. Kassegitar-seksjonen ble som ventet en masterclass i akustisk gitar med publikumsfavoritten Your Body Is A Wonderland og den vriene men iørefallende Neon. Begge med noen instrumentale avstikkere som trollbandt hele Spektrum.
Bandet, med gjengangere som Pino Palladino (bass), Aaron Sterling (trommer) og Isaiah Sharkey (gitar), spilte disiplinert og avmålt. De skinte virkelig når de fikk anledning til det, som på Sharkeys fantatiske gitarsolo på If I Ever Get Around To Living. Så svarte far selv igjen rett etterpå med en magisk versjon av Slow Dancing In A Burning Room der den slitte Stratocasteren hans varmet hele storstua. Men at samtlige i publikum reiser seg i plenum i det bandet blir introdusert sier sitt, samtidig som Mayer melder noe sånt som at "Låtene mine hadde ikke vært noenting uten dette bandet".
Det ble nesten tre timer inklusiv pause med Mayer i Spektrum, men det var ikke et minutt for lenge. Hans forrige besøk i 2017 var kanskje bedre "rammet inn" som en konsert, der denne mer ble som en rekke av låter uten noe videre dramaturgi eller plan. Passe bedagelig, som jo katalogen hans er, men særdeles behagelig og smakfullt utført med en sjarmerende John Mayer i godt humør i front.
Fasiten da klokken nærmet seg 23, ble like mange låter der de aller fleste platene ble besøkt, og som endte med hans ferskeste låt i diskografien, fjorårets single New Light.
