Foto: Terje Dokken


De var aldri et vorspielband, Madrugada, selv når de var på topp og spilte konserter land og strand rundt hele året. De eide nachspiel, og særlig med Industrial Silence som er den røde tråden et utsolgt Sentrum Scene har blitt lovet denne desemberkvelden. Kvelden åpner med Vocal og det er litt rufs i lyden, men det fikser en kyndig tekniker i løpet av Belladonna.

Cato "Salsa" Thomassen får vist frem hva slags rockestjerne han egentlig er i kveld, han har publikum i sin hule hånd fra første låt. Thomassen har fungert som Sivert Høyems høyre hånd siden medlemmene i Madrugada gikk hver til sitt i 2009, han har både turnert og produsert for Høyem. En verdig stand in for Robert Burås, gitaristen som døde i 2007.



Madrugada forteller fortsatt en historie. Gjennom musikken og gjennom filmen som gjennom hele konserten surrer på bakteppet. Om ensomhet, om gode og dårlige relasjoner, om vennskap og kjærlighet. Om å være på veien og om å savne. Etter 5-6 låter lover vokalisten at vi skal få det fint sammen, men det er publikum samstemt i øredøvende applaus om at det har vi allerede. Industrial Silence er Norges eget White Album og har sannsynligvis gjort samme avtrykk på befolkningen. Gjennom de siste nummerne, særlig Electric som Høyem for anledningen dedikerte til Oslo eksploderte salen.



Som en avslutning og en avrunding begynte bandet på en hitparade. Black Mambo gir seriøse vibber til tv-serien Twin Peaks, Sivert tar frem akustisk gitar på Whatever happened to you og When your heart beats within mine og helt til slutt, når man tror at man ikke kan føle seg så veldig mye mer emosjonell etter en emosjonell kveld kommer det alle har ventet på. Kveldens allsangøyeblikk, med Majesty og The Kids are on High Street. Helt passende å avslutte med alle hitsene man kjenner så godt at de sitter fast i sentralnervesystemet. Madrugada er tilbake og så hardt vi har savnet de. Måtte de aldri forsvinne ut i ingenting igjen, og heldige er de som får se de igjen i kveld.

Wiki
Web