Foto: Terje Dokken

Eller rettere sagt, 41 år etter debuten Life In A Day (1979) er Simple Minds ute og jubilerer sine (drøye) 40 år. Stadionhits såvel som litt mer obskure låter fra new wave-perioden på starten av 80-tallet ble presentert foran et smekk fullt Sentrum Scene søndag. Og i dag, mandag, gjøres det hele igjen.

Simple Minds har ikke spart på nostalgien i sine siste besøk til hovedstaden. Etter en fin kveld i Frognerbadet i 1997 gikk det 9 år før de var tilbake med Black & White 050505 i bagasjen i februar 2006. Så har de frekventert Oslo ofte, og med flere nostalgiske pakker. Først i 2012 med 5x5-turneen sin som tok for seg de fem første albumene, og så med The Greatest Hits Live som tok for seg hele karrieren to år senere.



I 2020 er altså Simple Minds bikket 40 år, og originalmedlemmene Jim Kerr og Charlie Burchill er begge blitt 60. Men det legger ingen demper på en helaften sånn sett, som ble over 2,5 timer lang (inkludert pause) med hele 25 låter på tapetet.

De startet nytt med Signal And The Noise fra to år gamle Walk Between Worlds (som de overraskende nok ikke kom til Norge med), før nostalgien tok fullstendig over med Waterfront (fra Sparkle In The Rain fra 1984) til de virkelig gamle I Travel og Celebrate (fra Empires And Dance fra 1980).

Skottene spilte fra alle sine epoker søndag, med de store stadionlåtene fra 80-tallet som All The Things She Said, Don't You Forget (About Me) og Alive And Kicking til 90-tallets See The Lights, Let There Be Love og She's A River til den litt nyere Dolphins. Det ble ingenting fra Cry, Grafitti Soul eller Big Music, men det er heller ikke obligatoriske stopp i diskografien.



Siden sist har bandet også byttet "motor", for den ellers så lett bedagelige Mel Gaynor bak trommene har blitt byttet ut med energibunten Cherisse Osei som ikke engang var født da bandet herjet hitlistene med Don't You Forget (About Me) og Alive And Kicking (hun er født i 1986). Videre pumpet Ged Grimes på med plekterbass, og Sarah Brown bød på sjelfull vokaltrøkk, samt at hun tok for seg Book Of Brilliant Things helt alene.

Jim Kerr fremst har kanskje hatt sterkere stemme enn han kan skilte med akkurat nå, men den samme energiske og joviale frontfiguren er han fremdeles med konstant "Let me see your hands"-oppfordring til publikum, og sine gode gamle stagemoves. Med en like blid Charlie Burchill ved sin side, er Simple Minds i 2020 en tidsmaskin av godt pophåndverk som er vel verdt et besøk.