Foto: Skjermdump

Da jeg intervjuet James Williamson tidligere i år, svarte han kontant nei på om de hadde tenkt å spille online-konserter i nær fremtid. Denne lovnaden holdt han helt til lørdag 12.september. Nå skal det sies at inntektene fra denne konserten gikk til en kriserammet konsertarrangør, så vi får ikke være for strenge med ham. Det er en god sak pengene går til.

Konsertarrangører og klubber rundt om i verden sliter blytungt for tiden. Mange har allerede gått konkurs, mens atter andre henger i strikken og prøver å få det til å gå rundt fra dag til dag. The 100 Club i London, som har holdt det gående siden 1942, er én av dem. Derfor er det greit å få inn kjærkommen kapital i kassen.

Hovedartisten denne kvelden var Sleaford Mods, men vi må nevne artisten Billy Nomates som åpnet det hele. Bak artistnavnet skjuler Leicester-kvinnen Tor Maries seg. Hun kjører omtrent samme konsept som Sleaford Mods med backtracking på en laptop mens hun synger over. Bass- og trommespor utgjør hovedingrediensene, og det er riktig så hørbart og tøft. På låten Supermarket Sweep dukker Jason Williamson opp på vokal. Han er også med på det nye albumet til Billy Nomates. Sjekk det gjerne ut.



Så kommer Sleaford Mods på scenen. Det er spredt klapping, men det kommer nok fra lyd- og filmfolkene, for det er ikke publikum der. Andrew Fearn har på seg en t-skjorte med påskriften «Save animals, eat people», og er like kul som alltid bak pcen sin. Jason Williamson snerrer og banner fram budskapet på sedvanlig vis.

De starter med låten Blog Maggot: «Nobody gives a tosser!», hevder Jason, mens rytmene hamrer fra pcen til Andrew.

Etter noen låter utbryter Jason: «How ya' doin’? I must be talking to at least 80 000 people, innit?», før rytmene og bassen til låten B.H.S kommer inn fra siden.

«Here’s a new one», sier Jason og setter i gang låten I Don’t Rate You. De spilte enda en nyskrevet låt som de har kalt Elecution, men ellers var det de gode, kjente låtene Sleaford Mods serverte digitale konsertgjengere. Slik som Jolly Fucker, Tied up in Nottz og Jobseeker.

Tweet tweet tweet avslutter konserten. En konsert som var helt ok, men der man også fikk følelsen av at Sleaford Mods gikk litt på autopilot. Det kan nok skyldes at publikum ikke var fysisk til stede foran scenekanten. Sleaford Mods – som de aller fleste andre artister – higer nok etter å få gi alt i en ordentlig live-setting. Måtte det ikke bli lenge til! Online-konserter er greit nok, men er ikke i nærheten av å kunne erstatte the real thing.




Les intervjuet vi gjorde med Jason Williamson her.