Foto: Alex Hoel

Steve Hackett (71) spilte gitar i Genesis i gullalderen 1970-77. Siden har han utgitt et utall soloplater og turnert med sitt Genesis Revisited-prosjekt, der han spiller Genesis-album i sin helhet. Fast vokalist er svenske Nad Sylvan, som tidvis høres ut som Peter Gabriel. Ellers så vi Roger King på keyboards, Craig Blundell på trommer, svenske Jonas Reingold på bass (og litt gitar) og Rob Townsend på saksofoner, fløyer, perkusjon, koring og litt keyboards.

Et utsolgt Sentrum Scene fikk høre livealbumet Seconds Out fra 1977, i den rekkefølgen låtene ligger på plata (der Phil Collins var vokalist). Det betydde mye fra to av Genesis' beste album, Selling England by the Pound (1973) og A Trick of the Tail (1976), men overraskende lite fra The Lamb Lies Down on Broadway (1974) og bare én låt fra det nyeste albumet på 77-turneen, Wind & Wuthering (1976).

Sin vane tro begynte Hackett konserten med låter fra solokarrieren. På den suggererende instrumentalen Clocks spilte bandet klokkelydene på perkusjonsinstrumenter. Fra samme 1979-album, Spectral Mornings, fikk vi også høre den fengende perlen Every Day, der vokalen var 4-stemt.



Fra albumet han ga ut i år, Surrender of Silence, hørte vi den høyst forglemmelige The Devil's Cathedral og Held in the Shadows, som bød på fint samspill på gitar/sax og Hackett-vokal på versene. Et kort, instrumentalt utdrag av den 12 minutter lange Shadow of the Hierophant (fra solodebuten i 1975) var altfor kort og tjente bare til å vise fram imponerende Hacketts gitarspill.

Så fulgte, utrolig nok, en halvtime lang pause! Unødvendig, for musikerne var vel ikke slitne etter 35 minutter? Og det var heller ingen ombygging av sceneriggen. Dette drepte stemningen som hadde bygd seg opp, og første Genesis-låt, Squonk, ble da også bare labert mottatt.

Men det ble trampeklapp på The Carpet Crawlers (1974), der Sylvan sang perfekt og Hackett spilte magiske, glidende toner på gitaren. Bruken av sax er kontroversiell, siden Genesis aldri brukte instrumentet live. Men det fungerer i Hacketts liveopplegg, ved å kopiere noen av Tony Banks' keyboardriff i Genesis. Townsend spilte også tverrfløyte på noen låter, som jo Peter Gabriel også gjorde.



Stemningen var høy på Genesis-hiten I Know What I Like (In Your Wardrobe), der flere i publikum sang med på teksta i den løsslupne, glimrende versjonen vi fikk servert. En stor The Lamb Lies Down On Broadway ble avsluttet med noen toner fra soulklassikeren On Broadway (en hit med The Drifters i 1963). Og publikum elsket den over 20 minutter lange Supper's Ready (1972).

Konserten ble avsluttet med to store høydepunkter: The Cinema Show (med fantastiske soloer) og Los Endos, som inkorporerte en (for lang) trommesolo og deler av Dance on a Volacano. Etter to og en halv times konsert fikk Steve Hackett og hans band velfortjent trampeklapp.