Foto: Alex Lake

The Smile er et sideprosjekt de to bandkompisene Thom Yorke og Jonny Greenwood fra Radiohead har gående. De har fått med seg trommeslager Tom Skinner fra jazzbandet Son’s of Kemet.

Noen vil allerede ha hørt de to singlene «You Will Never Work In Television Again» og «The Smoke» som begge ble sluppet først på nyåret. De holdt også en overraskelses-konsert fra Glastonbury i sommer under Live at Worthy Farm.

Mange venter i stor spenning på albumet som The Smile har tenkt å gi ut i løpet av året. Det kan vise seg å bli ett av årets viktigste plateslipp. Foreløpig er det ikke satt noen dato for utgivelsen.

Som en forsmak og aperitiff på albumet, hadde The Smile tre online-konserter nå i helgen. Musikknyheter bivånet den første av dem, som ble holdt på lørdag på Magazine London. Inne på en sirkelrund scene i et slags «bur» med tynne, lysende søyler hadde de tre rigget seg til for å la publikum få smakebiter fra deres musikalske univers.

Det første vi kan slå fast (som om det var noen overraskelse), er at de tre er særdeles dyktige og allsidige musikere. De spiller på flere instrumenter, og særlig Jonny Greenwood utmerker seg som en musiker som man mistenker kan spille på alt du gir ham.

Konserten starter med mykt pianospill og sang fra Yorke. Greenwood spiller bass i sokkelesten og Skinner trakterer trommene. Åpningslåten heter «Pana-Vision» og er en jazzy og eksperimentell låt som gir oss Radiohead-vibber.

De fortsetter med singelen «The Smoke», hvor Yorke spiller en suggererende repetitiv basslinje og Greenwood melodiøst fingerspill på sin Les Paul. «Smoke wakes me from/Wakes me from my sleep», synger Thom Yorke.



På «Speech Bubbles» henter Yorke sin Epiphone-gitar, mens Greenwood spiller synth. Sånn driver de forresten på gjennom hele konserten: Bytter på å spille de forskjellige instrumentene. Og bare for å understreke hvilket musikalsk geni Jonny Greenwood er, spiller han harpe og piano samtidig.

«Thin Thing» er uptempo med særdeles funky gitarspill. Låten drives framover av sprek tromming og gitaren til Greenwood. Yorke spiller bassmønstre og synger. Greenwood drar til med syrete gitar sånn midtveis. Det er et vanvittig driv!

De roer det hele ned på "Open The Floodgates". Skinner kommer inn på synth, Yorke på Fender Rhodes og Greenwood på gitar. Dette minner om de mer svevende låtene til Radiohead omtrent som de låt på A Moon Shaped Pool. Vakkert!

Sånn veksler det mellom det sfæriske, drømmende og eksperimentelle til det mer rocka og funky. Jeg er helt enig med publikummeren som underveis entusiastisk roper «That’s Amazing!». Det er en dynamikk og spilleglede de tre legger for dagen, som er helt fantastisk.

Av de mer rocka låtene er «We Don’t Know What Tomorrow Brings», som åpner som en Joy Divison/New Order-låt med heftig bass-spill fra Greenwood. Dette kan helt klart bli en konserthit framover. Det er drivende godt og mørkt.

Her er et klipp fra konserten:


Når det nærmer seg slutten, sier Thom Yorke at dette var det de hadde: «Vi har ikke skrevet flere låter», sier han. «Ennå», skynder han seg å tillegge. Så setter de i gang med den tøffe singelen «You Will Never Work In Television Again».

The Smile hadde faktisk en låt til på lager, for som ekstranummer spilte de «Just Eyes And Mouth», som har et langt instrumentalparti i starten før Thom Yorke kommer inn med sin umiskjennelige stemme.

The Smile er rett og slett en fantastisk sammensetning av musikere, som også greier å skrive gode låter og kle dem i en særdeles spennende påkledning. Låtene står i sentrum, men det er så mange gode krydderier og kreative innslag her at man blir nærmest sittende å måpe.

Det er god grunn til å se fram til albumet til disse karene, for det de serverte på scenen var rett og slett ubegripelig bra og tøft. Spørsmålet nå er hvordan vi skal greie å vente til albumet kommer.



Hjemmesiden til The Smile