Foto: Terje Dokken
Etter fem album har Ghost kommet til et godt sted når det inviteres til konsert. En rikholdig katalog med låter som utgjør et variert sett med favoritter som publikum tar i mot med jubel og gjenkjennelse, selv om de er rykende ferske.
Årets Impera er altså ikke gammel, men den har blitt tatt vel i mot og nok gått på repeat hos fansen som gledet seg stort til at deres nyeste favorittlåter skulle bli spilt live i et velregissert show i Oslo Spektrum lørdag kveld.
Kaisarion ledet an, og var en knallsterk åpningslåt å innlede festkvelden med, selv om lyden var småullen og litt lite definert utover den første halvtimen. Så hoppet de litt bakover til Prequelle sin Rats og Meliora sin From The Pinnacle To The Pit der publikum også beviste at de har gjort leksen sin.
De som har fulgt med gjennom Ghost sine utgivelser siden 2010 fikk belønning lørdag, for svenskene hadde også begge låtene fra 2019-utgivelsen Seven Inches Of Satanic Panic i listen; Mary On A Cross relativt tidlig og Kiss The Go-Goat nærmere slutten.
De nye låtene fungerte godt i et godt besøkt Oslo Spektrum, med Call Me Little Sunshine som den store vinneren sammen med Spillways - selv om Forge slet litt i toppen på sistnevnte ("That song is a motherfucker to sing", som han sa).
Ghost sin katalog er som skapt for scenen og produksjoner det blir kastet litt budsjett inn i. Pyrobudsjettet gikk hovedsaklig til en rå versjon av Year Zero, folk ble badet i confetti på Mummy Dust og det smalt heftig i flere avslutningsakkorder gjennom kvelden. Det er show som show skal være, inkludert å trille inn og gjenopplive Papa Nihil til saxofonsoloen på Miasma.
Det ble en underholdende kveld i Oslo med et band i storform. Og man skulle nesten ønsket seg flere låter fra Impera enn det vi fikk, der både Watcher In The Sky og ikke minst Twenties hadde blitt vel mottatt av iallefall denne skribenten. Spesielt med tanke på at de spilte en cover av Metallicas Enter Sandman (unødvendig) og tok med begge fra nevnte Seven Inches Of Satanic Panic som nok ikke alle har fått med seg like godt som låtene fra deres fem fulle album.
For de som har fulgt med lenge også, fikk vi bare to låter fra de to første skivene, og selv om valgene var gode (Ritual fra førsteskiva og Year Zero fra den andre) så fikk ikke fansen som har fulgt med lengst full belønning.
Men alt i alt er Ghost i 2022 et knallsterk band med en knallsterk katalog som kan gå fra å være beinharde i Year Zero og Mummy Dust til å få hele Spektrum til å danse i Dance Macabre bare noen minutter etterpå.
Det ble en satans fest, rett og slett.
