Foto: Johannes Andersen

Siden 1996 har bandet fra Athens, Georgia, spilt sin form for rufsete rootsrock, ledet av gitaristene, vokalistene og låtskriverne Mike Cooley og Patterson Hood (sønn av Muscle Shoals-legenden David Hood). Det har vært mange utskiftninger i årenes løp, og bl.a. Jason Isbell har vært medlem, men dagens besetning har spilt sammen i ti år.

Denne konserten for et halvfullt Rockefeller har vært utsatt siden 2020, da Drive-by Truckers ga ut to album. Da de endelig kom, valgte de også å spille tre låter fra det som kommer ut 3. juni, Welcome 2 Club XIII, inkludert åpningslåta Billy Ringo in the Dark. Det er en flott ballade, sunget av Hood og med gitarsolo av Cooley. Hoods stemme sprakk ikke denne kvelden, slik jeg har opplevd tidligere.

Deretter byttet frontfigurene på å synge låtene sine. Vi fikk to på rappen fra 2020-albumet New Argument, hvorav Thoughts and Prayers fikk en personlig intro av Patterson Hood. Han var blitt bekymret for sine egne barn etter den nylige skoleskytingen i Texas, og mente at handling må til nå, ikke ord, for å stoppe galskapen. En annen sang var anti Ronald Reagan.



Ellers var det mest jubel i salen til låter fra de to platene som ga Drive-by Truckers et internasjonalt gjennombrudd: Southern Rock Opera og Decoration Day fra henholdsvis 2001 og 2003. Og gruppa fikk god respons på kveldens eldste låt, Uncle Frank fra 1999.

Under den nye Every Single Storied Flameout dukket det opp ei "blåserrekke", bestående av en på saksofon og en på trompet som spilte noen enkle støt i horna. Jeg gjenkjente straks en av dem som gitarroadien!

Et høydepunkt på bandets konserter er alltid Let There Be Rock, der Patterson Hood har en monolog om artister som har influert ham, bl.a. The Replacements og Lynyrd Skynyrd. Han la også inn noen fine ord om rockebyen Oslo.

Drive-by Truckers gikk av scenen etter den lange, seige Angels and Fuselage, komplett med munnspillsolo av Mike Cooley.

Vi så et spillesugent band på Rockefeller. De kunne godt ha sagt mer til publikum, men lot musikken tale for seg. En del av rockelåtene blir dessuten litt like, preget som de er av gitarøs.