Foto: Per Ole Hagen

Snail Mail er en del av en lo-fi musikkbølge som har fanget indiehjerter verden over med minimalistisk produksjon og direkte tekster som på debuten Lush. I 2021 slapp hun et av fjorårets beste album Valentine som lå blant toppsiktet på flere anmelderes lister. Litt skuffende var konserten på Loaded var for det meste preget av svekkede vokalprestasjoner og nedtrappede produksjoner som ikke målte seg helt med hvor fenomenalt det høres ut på særlig hennes siste plate.

Lindsey Jordan måtte avlyse vårens konsert på Parkteatret på grunn av et problem med stemmebåndet. Da Loaded-festivalen ble annonsert ut av det blå med Snail Mail på plakaten, var det derfor en fantastisk nyhet at man ikke måtte dra på Roskilde for eneste mulighet å se henne live i år.



Jordans stemme var dessverre ikke helt på topp denne dagen. Dette trenger ikke nødvendigvis ha noe med skaden å gjøre, men at stemmen bare høres annerledes ut enn på platene. Selv om bandet viste mye lidenskap for musikken, kunne det ikke alltid kompensere for liveversjoner som var trappet ned i produksjon sammenlignet med den mesterlige produksjonen på Valentine.

Hun åpnet med tittelsporet, som manglet den svevende introakkorden som setter stemningen så godt på platen. Jordan sang jevnt på både vers og refreng, særlig når bandet satte i gang de hardere akkordene. På tross av dette, var dette definitivt en kvalitetssterk singel som viser at Jordan godt kan bli rockemusiker.

Det var under sanger som Headlock og Mia - enn for eksempel Ben Franklin og Glory - at stemmen ble veldig tydelig der hun måtte jobbe mer med å gripe de høye og lange tonene. Andre ganger kunne stemmen ellers kunne drukne i de litt større gitar- og refrengseksjonene, som i og for seg kunne maskere stemmen der den ikke fungerte like bra.



Der sangene fra Valentine burde ha vært noen av hele gårsdagens høydepunkt, hadde Jordan bedre kontroll over sitt tidligere materiale. Det var derfor godt å høre at hun mestret indiehitene Heat Wave og Pristine. Ben Franklin og Forever (Sailing) var også merkbare som øyeblikk der ting klaffet.

Bandet bar konserten langt, men siden frontpersoner er konserters midtpunkt, legges det mer merke til om stemmen fungerer eller ikke. Om stemmen faller litt bak i miksen eller ikke kan høres så godt er én ting. Når stemmen var på grensen til sur, derimot, kunnen det ikke ignoreres. Med produksjoner som heller ikke nådde helt opp til hva det kunne blitt, var det ikke alt som stemte denne dagen. Vi koste oss uansett.